Hopp til innhold

Hyller bedrifter som leker med det norske språket

Smalhans, Mykjemeir, Ruterknekt og Flis & Fjøl er fire av sju bedrifter i Oslo og Akershus som har fått heder for å ha valgt gode og kreative norske navn.

Mykjemeir

ENDTE PÅ NYNORSK: Da Yngvar Andersen skulle velge et navn på treningssenteret sitt, ville han ha et norsk navn.

Foto: Andreas Sundby / NRK

Siden 1991 har Språkrådet delt ut diplomer til norske virksomheter for godt navnevett. Siden oppstarten har det blitt delt ut 500 diplomer. Den årlige utdelingen skjer i forskjellige fylker hvert år, og i år var det Oslo og Akershus sin tur.

Sju vinnere

Anders Braathen

MENY PÅ NORSK: Anders Braathen som eier «Smalhans», er også opptatt av at restauranten bruker norske navn i menyen.

Foto: Privat
Smalhans

HEDRES FOR NAVNEVALG: Oslo-restauranten «Smalhans» har fått diplom for godt navnevett.

Foto: Andreas Sundby / NRK

Restauranten «Smalhans» ligger på St. Hanshaugen i Oslo og har som mål å lage god mat av enkle råvarer. Navnet på restauranten ble til da Anders Braathen, som eier og driver «Smalhans», hørte på radio en dag.

– Vi hørte på NRK Nyheter om morgenen, og da sa en politiker at det er smalhans i regjeringen framover. Da begynte en kollega å tulle med ordet. Han sa at det ville vært morsomt å kalle en restaurant for smalhans, sier Braathen.

Trening på nynorsk

«Mykjemeir» er et treningssenter i Asker i Akershus og er også en av dagens vinnere. Det har vært bevisste tanker rundt navnevalget, sier eier Yngvar Andersen.

– Navnet er resultatet av en lang prosess med kona mi. Målet var å ha et norsk navn, fordi vi følte at treningsbransjen hadde mange engelske navn, sier Andersen.

Smalhans, Mykjemeir, Ruterknekt og Flis & Fjøl er fire av sju bedrifter i Oslo og Akershus som har fått heder for å ha valgt gode og kreative norske navn.

Ikke ty til engelsk

Karine Stjernholm

HYLLER DET NORSKE: Seksjonssjef i Språkrådet, Karine Stjernholm, sier at de som velger et godt norsk navn til bedriften sin, er med på å heve statusen til det norske språket i samfunnet.

Foto: Andreas Sundby / NRK

I år har sju bedrifter i Oslo og Akershus fått diplomer av Språkrådet. Det er ingen grunn til å ty til engelsk for å hevde seg i det norske markedet, sier Karine Stjernholm, seksjonssjef i Språkrådet.

– Kreativiteten som folk viser ved å bruke sitt eget morsmål, er ikke lett å overføre til andre språk. Ordspillene fungerer bedre på norsk. F.eks. «Ruterknekt» fungerer ikke på engelsk, sier Stjernholm.

Skulle alltid være norsk

Eieren av restauranten «Smalhans», Anders Braathen, sier at de alltid hadde norske navn i tankene da de skulle døpe restauranten.

– Det var alltid tanken at restauranten skulle ha et enkelt norsk navn som det klinger litt av. Den norske navnetrenden var der, og vi ville også ha norske begrep i vår meny, sier Braathen.