NRK Meny
Normal

- Fotgjengere og syklister først

Hanna Elise Marcussen i Miljøpartiet De Grønne vil innføre transporthierarki i Oslo.

Hanna Elise Marcussen (MDG)

Hanna Elise Marcussen på jobb som arkeolog

Foto: August B. Hanssen

- Det innebærer at fotgjengere og syklister prioriteres først i all byplanlegging, deretter kollektivbrukere og til sist bilister. Europeiske byer som har fulgt en slik politikk har vist at dette gir økt trivsel, bedre lokalmiljø og er gunstig for det lokale næringslivet, sier Marcussen.

Dette er Marcussens viktigste sak lokalt om hun får plass på tinget.

- Bør kollektivtrafikk prioriteres høyere i Oslopakke 3 på bekostning av veibygging?

- Absolutt, kollektivtrafikk er fremtidens transportmetode, infrastrukturen vi bygger nå får konsekvenser i mange tiår fremover, sier Marcussen.

Hanna Elise Marcussen står på førsteplass på Miljøpartiet De Grønnes Oslo-liste foran stortingsvalget. Vi har stilt kandidatene en rekke spørsmål om samarbeid, skole, sykehus, samferdsel og integrering.

- Oljeeventyret må trappes ned

- Hvilken sak er den viktigste for deg å kjempe for de neste fire årene?

- Å gi oljeeventyret en lykkelig slutt gjennom en kontrollert nedtrapping, å sette kretsløpøkonomi på dagsorden og å sikre våre digitale borgerrettigheter, sier hun.

- Hva har vært avgjørende for ditt partivalg?

- At partiet har tatt den fulle konsekvensen av at vi lever i en verden med begrensede ressurser. Partiet står for langsiktig og helhetlig tenkning og arbeider for et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.
Det innebærer at økonomien må underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt, sier Marcussen.

Hun mener Miljøpartiet De Grønne er det mest fremtidsrettede og nytenkende partiet i Norge.

- I tillegg har det vært viktig at partiet er del av en voksende, global sammenslutning av grønne partier. Utfordringene vi står overfor er globale og trenger derfor globale løsninger og perspektiver, sier hun.

Miljø og fred

Marcussen mener det er viktig at samarbeidspartnerne har en solid miljøpolitikk, vilje til nytenkning og en solidarisk og fredelig utenrikspolitikk.

- Hvilket parti vil du helst samarbeide med på Stortinget?

- Sannsynligvis SV, V, Sp eller KrF, men kan samarbeide med alle partier på sak, sier hun.

- Hvilket parti vil du samarbeide minst med?

- Frp ligger nok lengst unna oss politisk, men vi kan som nevnt samarbeide på sak med samtlige partier. Det viktigste for meg er å finne samarbeidspartnere som kan bidra til å fremme grønn politikk.

Forebygging

- Hva kan gjøres for å bedre sykehustilbudet i ditt fylke?

- Vårt hovedbidrag til helsepolitikken er forebygging i videste forstand. En lang rekke helseproblemer henger sammen med usunn mat, dårlig fysisk miljø ute og inne, samt sosiale forskjeller. Også det behandlende helsevesenet må legge til grunn at mennesket er en helhetlig organisme i et fysisk og sosialt miljø, sier Marcussen.

Miljøpartiet de grønne vil styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, og mellom etablert og alternativ medisin.

- Vi går inn for et offentlig finansiert helsevesen som får tilført de midler som trengs for å håndtere de til enhver tid ønskede oppgavene. Ikke-kommersielle private aktører kan supplere dette, med offentlig finansiering på like vilkår.

De mener dessuten at helsetilbud, inkludert tannhelse, må være tilgjengelig for alle og i hovedsak gratis, og at behandlingsformer uten dokumentert effekt ikke skal ikke støttes av det offentlige.

Likestilling og likeverd mot kriminalitet

- Hvordan skal hovedstadsområdet gjøres tryggere?

- I et samfunn og et miljø der folk føler seg fremmede, rotløse og avmektige, vil aggresjon, vold og kriminalitet ha gode vekstmuligheter. Vaksine nummer én mot kriminalitet er et meningsfylt liv i et inkluderende fellesskap basert på sosial rettferdighet, likestilling og likeverd for alle grupper, sier Marcussen.

- Forbud og straffeforfølging må rettes mot de områdene som har størst skadevirkninger for vår felles velferd og våre omgivelser. Synlig politi er også viktig forebygging, og etaten må få ressurser til å prioritere dette.

- Ressurser ikke byrder

- Er det uheldig at enkelte boområder og skoler har svært høy innvandrerandel, og hva bør eventuelt gjøres for å snu utviklingen?

- Nei, ikke i seg selv, det som er uheldig er om innvandrere hindres i å integrere seg i det norske samfunnet. Det som dermed er viktig er at staten legger til rette for rask integrering i arbeidslivet, og opplæring i norsk språk og samfunnsliv. Alminnelige velferdsgoder, arbeiderrettigheter og samfunnsplikter er en selvsagt del av dette. Utdanning og arbeidserfaring fra andre land må godkjennes uten unødige byråkratiske hindre, sier hun.

Marcussen mener innvandrere i større grad må sees på som ressurser.

- Alle mennesker må ha rett til å bevare eller forkaste særtrekk ved sin opprinnelige kultur, også å bruke eget språk. Dette må aldri tolkes som aksept for religiøst eller kulturelt fundert undertrykking og overgrep. Innvandrere må sees som ressurser, ikke som byrder, sier hun.

Tilpasning og valgfrihet

- Hvor lang skal skoledagen være?

- Vi ønsker ikke en heldagsskole, oppvekst handler om langt mer enn skolegang. Vi mener at tilpasning og valgfrihet må opprioriteres vesentlig i forhold til i dagens skole, sier Marcussen.

- Dette må også kunne innebære opplæring helt utenfor den ordinære skolen. Ved å alminneliggjøre større variasjon, trenger det for eksempel ikke bli så opplagt hva som er normal- og hva som er spesialundervisning. SFO bør bli gratis, sier Marcussen.