Her er Halléngården tirsdag morgen, 9. august 2016.
Dette er Halléngården like før Ulf Thorleif Hallén la ned driften i 2004 og kom på pleiehjem. Her kan man fortsatt se utstillingsdokker i vinduene. Datteren Lillian husker at faren pusset opp fasaden i 2001-2002.
Her er Ulf Thorleif Hallén utenfor Halléngården. Lillian forteller at faren gjerne vasket fortauet hver dag. Søppel og sneiper plukket han stadig, og også på andre sida av gata, litt inn på Olaf Ryes plass.
Interiør i Halléngården, dokumentert av Byantikvaren i juni 2004.
En av de originale inngangsdørene til butikken. Dørhåndtaket er fjernet.
Restauranten Ryes er en del av Halléngården. Her har de fortsatt de originale dørhåndtakene. I dette lokalet har det tidligere vært, blant annet, slakter, møbelforretning, kunstforretning og brukthandel, forteller Lillian.
– Da min bestefar kjøpte gården i 1931 pusset han den opp i art deco-stil. Det er veldig typisk med denne stjernen, sier Lillian Leibnitz Hallén. Det var arkitekt Ole Sverre som sto for ombyggingen.
Det var bestefaren til Lillian Leibnitz Hallén som fikk bygd baldakin på bygningen. Dette bildet viser undersiden av baldakinen der Lillians fars initialer fortsatt står. Lillian syns det er trist å se at deler av glasset er borte, og lurer på om det har skjedd etter at Riksantikvaren pusset opp.
Faren til Lillian, Ulf Thorleif Hallén, hadde flere utklippsbøker med omtale av butikken.
Ulf Thorleif Hallén, 18 år gammel.
– Her feirer min stemor, min søster Fonette, min sønn Mats Thorleif, pappa og meg julen 1992 i leiligheten i Halléngården. Jeg bodde her da jeg var liten, men også som voksen fra 1985 til til 2004. Jeg var veldig, veldig glad i denne gården, sier Lillian Leibnitz Hallén.