NRK Meny
Normal

Halalgodteri kan bli god butikk

Brødrene bak selskapet «Godisgutta» vil tjene penger på søtsultne muslimer. De mener norske dagligvarebutikker har altfor dårlig utvalg av spesialvarer.

Halalgodteri

TRYGT OG SØTT: Her på lageret på Økern blir godteriet oppbevart. Halalgodisen inneholder både surt, søtt og seigt.

Foto: Hina Jalil / NRK

Brødrene fra Lofsrud i Oslo, Usman og Luqman Ahsan kom over konseptet "halalgodteri" og startet godteriselskapet GodisGutta. De importerer og selger halalgodteri til hele Norge via nettbutikk.

Får ikke tak i halalgodteri

Det som fanget gründernes interesse for å etablere halalgodteri-firma var at de så på det som en mangelvare på det norske markedet.

– Selv om du finner ulike typer av halalgodteri, er tilgjengeligheten veldig dårlig. Enkelte har også antydet at smaken er dårligere enn det vanlige godteriet. Jeg så på dette som en potensiell mulighet til å skape noe, sier Usman Ahsan.

Godisgutta

HALALGODIS TIL FOLKET: Storebror Usman Ahsan mener halalgodteri er en mangelvare i de norske dagligvarekjedene.

Foto: Hina Jalil / NRK

På sikt har gründerne ambisiøse mål: Å få halalgodteriet inn i norske dagligvarebutikker.

– Vi er ingen stor fisk på markedet ennå, men jobber for å nå målet vårt. Tilbakemeldingene er over alle forventninger, smiler Usman Ahsan.

For brødrene var det viktig med godteri uten animalsk fett og noen e-stoffer. De mener at godteri i Sverige heller ikke finnes uten disse ingrediensene.

Guttene jaktet verden rundt og fant til slutt en leverandør i London som tilfredsstilte kravene til både innhold og smak.

– Deretter ballet det på seg med smaksprøver, og kort tid etter startet jeg og lillebror opp foretaket, smiler Ahsan.

Bruker seg selv for å nå kunder

Ahsan-brødrene har brukt sosiale medier aktivt for å kapre kunder, men det alene holder ikke. Nå prøver de å være mer synlig på kjøpesentre i Oslo og Akershus slik at de kommer i kontakt med muslimer.

– Vi finner en god del muslimer på Facebook og Twitter, men fortsatt kommer man ikke i kontakt med alle. Da er vi nødt til å oppsøke dem på andre måter, sier Usman Ahsan.

I tillegg har guttene kontaktet ulike islamske ungdomsorganisasjoner, og startet et samarbeid med flere av dem for å bli kjent med en større gruppe muslimer.

Ønsker nye aktører velkommen

Ingrid Solberg Gundersen

UKJENT TERRITORIUM: Kommunikasjonsrådgiver i Norgesgruppen, Ingrid Solberg Gundersen ønsker Halal-godteriet velkommen.

Foto: Hina Jalil / NRK

Norgesgruppen er Norges største handelshus med over 1700 dagligvarebutikker og 500 kiosker. De har liten kjennskap til "halalgodteri" og leverandører som tilbyr dette.

Enkelte butikker i Oslo har stor etterspørsel etter halalgodteri. Nå ønsker Norgesgruppen nye aktører velkommen.

– Dette er faktisk ikke så godt kjent for oss. Vi ser at noen butikker har etterspørsel, og det følger vi med på, men verken samarbeidspartnerne eller leverandørene våre har presentert dette for oss, sier kommunikasjonsrådgiver i Norgesgruppen, Ingrid Solberg Gundersen.

Ifølge Gundersen er Norgesgruppen åpne for å tilby halalgodteri i butikkene.

– Så kan vi se hvordan etterspørselen utvikler seg over tid.

Liten oppmerksomhet rundt spesielle behov

Arne Dulsrud

LITE SYNLIG: Seniorforsker i SIFO, Arne Dulsrud mener det er et tankekors at Halal-godteri er så lite synlig i markedet.

Foto: Hina Jalil / NRK

Statens institutt for forbruksforskning- SIFO- mener det er et tankekors at halalsertifiserte produkter er lite synlig i norske dagligvarebutikker.

– Går vi til nabolandet Sverige ser vi at produkter for ulike innvandrergrupper er godt representert. Det er også en del kampanjer knyttet opp mot forskjellige høytider, men det ser vi ikke i Norge, sier seniorforsker ved SIFO, Arne Dulsrud.

Dulsrud tror markedet vil være stort hvis norske butikker satset mer på halalprodukter.

– En del av innvandrerbefolkningen er mer konsentrert i flere bydeler i Oslo. Vareutvalget skjer på et sentralt nivå, og dermed er det ikke så lett å se de lokale variasjonene, sier Dulsrud.

Bør få en egen kategori i hyllene

I likhet med andre spesialprodukter kunne halalprodukter fått en egen hylle i butikken, ifølge Dulsrud.

– Cøliaki er et godt eksempel. Der har dagligvarehandelen respondert.

Samtidig tror seniorforskeren at det er en del myter omkring innvandrerbefolkningens handlevaner. At de får dekket innkjøpene sine gjennom innvandrerbutikker, er en av dem.

– Ser vi på statistikker fra andre land viser det seg at 85 prosent av handelen skjer i tradisjonelle dagligvarebutikker.

– Så jeg vil si at dagligvarekjedene er en viktig arena for innvandrerbefolkningen, både for innkjøp, men også for å bli sett, sier Dulsrud.