NRK Meny
Normal

Grunneierne krever ti ganger mer enn staten tilbyr for beredskapstomt

Grunneierne vil ha 300 millioner kroner for tomten der politiet skal bygge det nye nasjonale beredskapssenteret. Men staten vil bare betale 30 millioner. Nå truer justisministeren med ekspropriasjon av eiendommen.

Taraldrud

TVANG: Grunneierne krever rundt 300 millioner kroner for tomta på Taraldrud, ti ganger mer enn de 30 millionene staten har tilbudt dem. Nå kan de bli tvunget til å avstå eiendommen ved ekspropriasjon.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Det nasjonale beredskapssenteret skal bygges like utenfor Oslos bygrense, på Taraldrud i Ski. Forhandlingene mellom de seks grunneierne i området og Justisdepartementet har brutt sammen på grunn av for stort gap mellom eiernes krav og det staten er villig til å betale.

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp)

TVINGER: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener tilbudet fra Justisdepartementet tilsvarer eiendommens verdi.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Grunneierne krever mellom 200 og 350 millioner for tomta, mange ganger mer enn de 30 millionene staten har tilbudt dem.

Nå ser justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) ikke noen annen løsning enn å bruke statens kraftigste virkemiddel i slike saker.

– For å forhindre en forsinkelse i prosjektet og ikke minst fordi det her er snakk om grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser, så ser vi oss tvungne til å ta i bruk ekspropriasjon, sier justisministeren.

Han mener kravet fra grunneierne er urealistisk.

– Justisdepartementet har gitt et godt tilbud som er i tråd med det denne typen eiendom omsettes for, mener Amundsen.

Nåtid vs. framtid

Grunneierne representeres av Hans-Jacob Hansen, prosjektleder i Taraldrud Eiendom. Hansen mener Justisdepartementet har inntatt en arrogant holdning i forhandlingene.

Hans-Jacob Hansen

TVINGES: Prosjektleder Hans-Jacob Hansen i Taraldrud Eiendom representerer de seks grunneierne.

Foto: Privat

– Vi er ikke spesielt imponert. Det var jo Taraldrud som kom med dette prosjektet til Justisdepartementet og sa at dette er den beste løsningen for beredskapssenteret. Da forventer man en noe mer vennlig forhandling om pris, sier prosjektlederen.

Den store forskjellen i verdivurderingen av området bunner i at staten ser på områdets verdi i dagens tilstand, mens grunneierne baserer seg på en mulig framtidig verdi.

I dag ligger området innenfor markagrensa, er uregulert og ikke mulig å bygge ut uten en statlig godkjent omregulering. Dersom beredskapssenteret ikke skulle blitt bygget her mener grunneierne at situasjonen ville vært helt annerledes.

– Staten tar ikke høyde for at dette området har en helt ekstremt god beliggenhet. På et tidspunkt ville det utvilsomt blitt omregulert. Hadde det vært regulert i dag hadde prisen vært et sted mellom 1500–2000 kroner per kvadratmeter. Når vi tar hensyn til det er vi oppe i 350 millioner kroner, sier Hansen.

Sikkerhetshensyn veier tyngst

At Fremskrittspartiet i lang tid har vært sterke motstandere av statlig ekspropriasjon bekymrer ikke justisministeren.

– Jeg opplever ikke det som problematisk i det hele tatt. Det er veldig viktig at vi får realisert beredskapssenteret av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Da må vi ta i bruk ekspropriasjon som virkemiddel når man ikke blir enige på andre måter, mener Amundsen.

Hvilken erstatning grunneierne vil få ved en eventuell ekspropriasjon fastsettes på bakgrunn av tomtenes salgs- eller bruksverdi, ut ifra den høyeste av de to. Både salgs- og bruksverdi skal fastsettes med hensyn til såkalt «pårekneleg utnytting», som det heter i ekspropriasjonserstatningsloven.