NRK Meny
Normal

Gleder seg til solnedgang

Ramadan er i gang, og mange muslimer må vente til solnedgang før de kan drikke og spise. Men også i andre religioner har man tradisjon for å faste.

Muhammed Basoda.

Muhammed Basoda jobber i matbutikk, og det gjør fasten ekstra vanskelig.

Foto: Ingvild Baltzersen Sund / NRK

– Det er veldig viktig for meg å gjennomføre fasten. Jeg er muslim, og derfor må jeg faste, sier Muhammed Basoda.

Han jobber på Grønlands torg Frukt og Grønt i Oslo. Å jobbe med mat gjør ikke fasten noe enklere.

– Det er vanskelig, for man går hele dagen uten å kunne spise eller drikke. De første dagene er man veldig sulten og tørst, men deretter går det bedre, forteller han.

Fastemåneden ramadan er den niende og helligste måneden i den muslimske kalenderen. Under fasten skal man ifølge Koranen ikke spise eller drikke, innta nikotin eller ha sex fra daggry (ca. en time før soloppgang) til solnedgang. Syke, gravide, eldre og barn er fritatt fra fasten.

Fokus på det åndelige

Bjørg Kristine Jensen

Bjørg Kristine Jensen.

Foto: Ingvild Baltzersen Sund / NRK

Det er ikke bare muslimer som har tradisjon for å faste. Folk NRK møter på gata i Oslo tror det er viktig for mange å faste blant annet fordi de er opptatt av tradisjoner.

– Mange blir kanskje litt roligere, og føler at de kommer nærmere Gud. Så for dem som føler at det hjelper er det vel ganske bra å faste, sier Aurora Solheim.

– Jeg antar at det er noe felles i forhold til mange religioner, renselse og respekt, som gjør at man faster. Mye av det samme går vel igjen, sier Bjørg Kristine Jensen.

Det bekrefter Kari Vogt, emerita ved det humanistiske fakultetet, Universitetet i Oslo.

– Fastetiden er en måte å markere tilhørighet på, og vise at man er villig til å ofre noe som troende. Det innebærer ofte å ta kontroll over kroppslige instinkter, som sult og tørst, og ha fokus på det åndelige, opplyser Vogt.

Fastetiden i kristendommen er en forberedelsesperiode før påske, og er en påminnelse om Jesu vandring i ørkenen. I den norske kirke innledes fasten med askeonsdag og varer 40 dager til påske.

Men de færreste protestanter i Norge holder denne tradisjonen i hevd. For ortodokse kristne og katolikker er fasten derimot ofte viktig.

– Den katolske ortodokse faste berør 200 millioner mennesker i Europa. Den fasten innebærer at man hverken spiser kjøtt, melkeprodukter eller andre animalske produkter, forteller religionshistorikeren.

Forfatter og religionshistoriker Kari Vogt

– Fastetiden er en måte å markere tilhørighet på, sier Kari Vogt.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

I jødedommen er særlig den store forsoningsdagen Yom Kippur en viktig fastedag. Da avstår man fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang.

Venter på mørket

Et muslimsk år er ca. ti dager kortere enn året i den gregorianske kalenderen. Derfor faller ramadan på forskjellig datoer hvert år. Dagen etter fastens slutt blir markert med høytiden id-ul-fitr.

– I tillegg til at troende viser lydighet og utholdenhet ved faste, så er det også mange muslimer som vil vise solidaritet med dem som sulter ved å avstå mat og drikke. På denne måten erfarer de sultfølelsen hos de fattige, sier Vogt.

Etter at sola har gått ned samler muslimer seg til bønn, mat og drikke.

– Det er hyggelig. Da er vi ferdig med dagen uten mat. Men jeg klarer ikke spise så mye. Jeg tenker hele dagen på at jeg skal spise og drikke, men når kvelden kommer klarer jeg ikke å få i meg så mye, bare litt vann og litt mat, forteller Basoda.