I mange kommuner har statens satsing de siste ti årene gitt gode resultater. Nå starter helsemyndighetene en kampanje for å minne kommunen om deres ansvar når pengene blir frie midler.
- Redd for at de skal bli tause igjen
Leder for psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune, Lasse Stoltenberg, er redd det betyr at satsningen dabber av.
- Det er jo det jeg er redd for, på sikt, at dette skal bygges ned slik at den opprinnelige glemte, tause gruppa - at folk med psykiske helseplager, skal igjen bli gjort tause og at dette skal bli borte. Jeg tenker jo at dette er risikoen for alle kommuner nå, sier Stoltenberg.
- Lurt å fortsette øremerkingen
Ordfører i Asker, Lene Conradi, tror pyskisk helsevern vil tape i trange kommunebudsjetter.
- Jeg tror det hadde vært lurt å fortsette øremerkingen, iallefall i fem år til, slik at arbeidet med psykisk helse fikk virkelig satt seg i kommunene, sier hun.
- Hva frykter du kan skje, når de øremerkede midlene forsvinner?
- Jeg er redd for at arbeidet med psykiatri kan miste noe fokus. Jeg er også bekymret for de aller tyngste brukerne våre og de svakeste, som ofte lett kan falle mellom to stoler, mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
- Kommunene må videreføre tiltakene
Også helsemyndighetene ser seg nødt til å minne kommunene om deres ansvar for psykisk helsevern i en nystartet kampanje. Men statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kari Henriksen, er ikke bekymret.
- Vi har satt igang denne kampanjen for å forsikre oss om at alle vet at nå er opptrappingsplanen iferd med å avsluttes, og at det pålegger kommunene et ansvar for å videreføre de tiltakene som opptrappingsplanen har lagt grunnen for.
- Er dere redde for at kommunene nå, når de øremerkede midlene forsvinner, skal slutte å satse på psykiatri?
- Vi er ikke redde, men vi vil gjerne oppmuntre til at de fortsatt skal satse på psykiatri. Og at de fortsatt skal satse på de gode tiltakene som har vært ute i kommunene slik at de ikke nå forvitrer.
