Fritt Vilt III er en såkalt prequel, dvs at det er en oppfølger som foregår tidligere i tid enn de tidligere filmene. Vi husker at Ingrid Bolsø Berdal ble jaktet på av en stum og mystisk galning i eneren og toeren.
Her blir vi lovet at vi skal bli bedre kjent med denne galningen, og få en forklaring på hvorfor han ble som han ble.
Fra starten
Så filmen starter i 1976, og vi ser en ung gutt som blir banket opp av faren sin og holdt i skjul nede i kjelleren, pga. et stygt fødselsmerke. Gutten hevner seg på faren sin, og rømmer til fjells.
Dette er hele forklaringen, og det tar ca fem minutter. Allerede her begynner vi å føle oss snytt.
Vi hopper fram til 1986. En ungdomsgjeng er på vei opp på fjellet. Snart blir de oppskriftsmessig jaget og slaktet ned av tidligere nevnte massemorder.
Sett det før
Dette har vi sett mange ganger før, bare mye bedre. Dette er Halloween, Motorsagmassakren, Picnic med døden og Fredag den 13. på norsk og tredve år for seint.
Fritt vilt III gjør et prisverdig forsøk på å tone ned åttitallsreferansene, og ikke gjøre det mest mulig corny med skulderputer og tupert hår. Men selv her blir det rotete. Det var for eksempel ingen som digga både Kim Wilde og The Smiths i 1986.
Rent teknisk er det ganske imponerende. Bildene er svært flotte, og det er skikkelig smell i lyden.
Berg og dalbane
Når man ser en sånn skrekkfilm som dette, gjør man det for å oppleve spenning, uten å utsette seg selv for fare. Det er litt som å ta en berg og dalbane eller å hoppe i strikk.
Når disse ungdommene blir jagd gjennom ødemarka med en morder i hælene, blir vi redde på deres vegne, og håper de kommer seg i sikkerhet. Og når de prøver å ta igjen, ser vi på det som helt rettferdig selvforsvar.
Spørsmålet er hvem man identifiserer seg med.
Fritt Vilt III går over en grense i så måte. Her er det enkelte småseksuelle scener hvor vi snarere identifiserer oss med overgriperen enn med offeret. Og dét er jo en litt vemmelig tanke.
Bortkastet
Vurdert som en ren salgsvare er jo Fritt vilt III skummel og ekkel, for all del.
Det føles bare litt bortkastet å se en film som er så totalt blottet for originalitet og inspirasjon, og med skuespillere som er ukomfortable foran kamera.
