Forvirring rundt juletregang i skolen

1. mars skal driftsstyret ved Slemdal skole i Oslo avgjøre om skolen fortsatt skal kreve aktiv påmelding til juletregangen i skolens atrium.

Det vakte oppsikt da skolen før jul i fjor ba foreldrene krysse av på et skjema for at barna skulle få gå rundt juletreet.

Vanlig juletradisjon

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa til Dagbladet at å gå rundt juletreet er en helt vanlig juletradisjon som det selvfølgelig er greit å ha uten at man må spørre foreldrene.

Like selvfølgelig synes ikke Slemdal-rektor Vegard Tversland Kjesbu det er når han prøver å tolke Opplæringsloven.

• Elevar skal etter skriftleg melding fra foreldre få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, ... (Oppl.l. §2-3a.)

Foreldrenes opplevelse

Hvis foreldrene opplever det å gå rundt juletreet og synge kristne julesanger som religionsutøvelse, kan ikke Slemdal-rektoren forstå annet enn at de samme reglene må gjelde for juletregang som for julegudstjenester. Det betyr aktiv påmelding.

• Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. (Utdanningsdirektoratets anbefaling 13, november 2015.)

– Hvis skolen tror at det kan være noen foresatte som tenker at dette er en religiøs aktivitet, så må vi ha en aktiv påmelding, sier Vegard Tversland Kjesbu.

Salmesang

Han viser også til at Kunnskapsdepartementet har bedt skolene skjerme de yngste barna etter en dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

• Dommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste barna. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene. (Rundskriv F-15-07 fra Kunnskapsdepartementet.)

– Flere av de sangene som synges rundt et juletre, må sies å være salmer, eksempelvis «Et barn er født i Betlehem», sier Kjesbu.

Norsk kulturarv

Bystyrerepresentant Camilla Wilhelmsen (Frp) er uenig i tolkningen. Hun har bedt skolebyråden sørge for at aktiv påmelding til juletregang ikke gjentar seg i fremtiden.

Wilhelmsen viser til formålsparagrafen i Opplæringsloven.

• Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ... Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven... (Oppl.l. §1.1.)

– Jeg kan ikke tenke noe mer grunnleggende i den norske kulturarven enn å gå rundt juletreet, sier Camilla Wilhelmsen.

– Både ja og nei

Ifølge skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) trenger ikke skolene be om lov, men kan gjøre det hvis de vil.

– Det kan oppstå ulike situasjoner, ulike diskusjoner på skolene, både i foreldregruppen, i elevgruppen og i samtalene mellom skole, elever og foresatte.

– Derfor er det viktig at det er rektor og skolen selv som vurderer om det er nødvendig eller ikke, utdyper Tellevik Dahl.

– Jeg hadde forventet et klart svar. Byråden sier både ja og nei og legger opp til usikkerhet hos skolene, konstaterer Camilla Wilhelmsen.

Ikke jurister

På Slemdal sitter en rektor i villrede og forbereder saken til driftsstyret.

– Nå er det opp til hver enkelt skole å tolke lovene. Vi ser at det er fint mulig å komme også til motsatt konklusjon ved bruk av andre deler av lovverket.

– Den enkelte skole har ikke juristkompetanse til å veie de ulike lovene mot hverandre. Her hadde det vært en stor fordel med en nasjonal avklaring, sier Vegard Tversland Kjesbu.

• Les også: Foreldre reagerte på julesanger uten «jul»
• Les også: Skolene på Voss dropper julegudstjenesten
• Les også: Rektor drapstruet etter «jule-krangel»