– Vi mistet jo et helt arbeidsfellesskap med den ettermiddagen. Det ble bombet, ødelagt og det var én mann som gjorde det.
Det sier hovedtillittsvalgt i Norsk Tjenestemannslag, Arnt Even Hustad. Snart 100 dager har gått, følelsene er fortsatt sterke.
– Jeg ble veldig sint og fortvilet over det som skjedde. Jeg vet at det fortsatt er ansatte som strever med å ha nok energi til å gå på jobb, sier Hustad.
– Kortere lunte enn før
En og en halv måned har de ansatte i Justisdepartementet vært i de nye lokalene i Nydalen.
PC og pulter er på plass på det som er en tilsynelatende normal arbeidsplass. Flytteesker står midt i rommet. Hovedvernombud Line Nærsnes sier det kommer mer og mer fra høyblokka, nå har de blant fått fagbøker og permer.
Les også:
Hun var på jobb da det smalt. Vi har sett henne før, på avisforsider. En pinne sto ut av hodet hennes, blodet rant. I dag går bra sier hun, men hun er fortsatt preget.
– Det går litt opp og ned. Jeg tenker innimellom at jeg har litt kortere lunte enn før.
Heftigere møter
– Vi merker at de ansatte er slitne, sier fungerende departementsråd Karin Bugge.
– Det kan være slik at møter kan bli litt heftigere enn det de vanligvis er. Det er en mer direkte form på ting om man er uenige.
I leide lokaler i Venstres hus ved Youngstorget sitter tillittsvalgt Arnt Even Hustad, det var kontoret også før 22 juli. Han finner fortsatt spor etter angrepet på kontoret.
– Jeg finner fortsatt glassplinter her og der. Nå nettopp plukket jeg en inne hos en kollega. De er så bittesmå og det er sikkert tusen millioner av dem.
Saken fortsetter under bildet
Viktig å være i et godt fellesskap
Bedriftsoverlege i departementene, Hoang Tran, og kollegene hennes har hatt det travelt etter 22. juli. Det er mange som skal følges opp.
Over 400 ansatte ansatte er undersøkt for alt fra eventuelle skader på syn og hørsel etter trykkbølgen til psykiske plager i ettertid.
– For mange går det bedre, men det er fortsatt noen som sliter. Med konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer, irritablitet.
En del er fortsatt redde eller fortsatt på vakt.
– De er mer vare og aktsomme i forhold til lyder, eventuelle brannalarmer og slike ting.
Hva er det viktigste for at folk skal bli friske og ha det bra?
– Å være i et fellesskap med sine kolleger og omsorgen som arbeidsgiveren og lederne har gitt og fortsatt gir, sier Tran.