NRK Meny
Normal

Fortsatt langt igjen til full mobildekning på Nesodden

Regjeringen ønsker å bruke 50 millioner kroner mindre enn året før på å bygge ut mobil- og bredbåndsdekningen i Norge i 2015. – Det er veldig synd, sier ordfører i Nesodden, Nina Sandberg (Ap).

Mobildekning

UTEN DEKNING: På Nesodden, få kilometer fra Oslo sentrum, er det flere steder som mangler dekning. – Nesodden er vanskelig, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Foto: Rune Kjær Valberg/NRK

Bjørn Amundsen

Bjørn Amundsen i Telenor.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

Det er ikke bare på øde lokaltogstrekninger, eller mellom fjord og fjell på Vestlandet mobildekningen mangler. Selv på Nesodden, som man kan se over til fra Oslo sentrum, er det flere svarte hull på dekningskartet.

– Nesodden er vanskelig. Det høres sikkert litt rart ut, men nettopp nærheten til Oslo gjør at det er radiomessig komplisert. Selv basestasjoner i Nordmarka er med på å ødelegge kvaliteten på Nesodden. Det gjør at vi må tenke helt annerledes, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen.

Han sier at de i dag har nesten tretti ulike basestasjonspunkter på halvøya.

– Først skal vi søre for 4G der vi bare har GSM, så skal vi fortette med mindre, lavplasserte basestasjoner som ikke støyer inn mot Oslo, Bærum og øvre del av Akershus.

Amundsen understreker at de aller, aller fleste i Norge har en fantastisk dekning der de bor. Det er stort sett når folk vil ta med seg denne dekningen i lomma, at problemene oppstår.

– Den største utfordringen er at folk forventer mobilt bredbånd på vei fra A til B, og ikke nødvendigvis bare der de bor eller jobber. Å gi folk nett på veistrekninger er noe av det vi bruker mest ressurser på framover, sier Amundsen.

Ordførerkontor uten dekning

Ordfører Nina Sandberg (Ap) sier at hun har jobbet hardt for å gi innbyggerne bedre mobil- og bredbåndsdekning på halvøya, og er veldig fornøyd med samarbeidet med Telenor.

– Da jeg tok over som ordfører hadde vi ikke engang dekning på ordførerkontoret. Dette er viktig for innbyggerne og næringslivet, og en av de sakene som virkelig engasjerer i min kommune, sier Sandberg.

Hun sier at mye har blitt gjort de siste årene for å gi folk bedre dekning, og at de har jobbet for at flest mulig skal ha fått utbytte av de utbedringene som er gjort så langt.

Holmenkollåsen sett fra Nesoddtangen

NÆR OSLO: Dette bildet av Holmenkollåsen i Oslo er tatt fra Nesoddtangen. At Nesodden ligger like ved Oslo skaper trøbbel for Telenor og mobildekningen. For eksempel skyter signaler fra Kikut i Nordmarka ut mot Nesodden, og ødelegger kvaliteten på dekningen. – Jeg tør ikke si om vi i det hele tatt kommer i mål for hver bolig i Nesodden, men vi skal gjøre veldig mye her ute i 2015 og 2016, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Nesodden er en av kommunene som tidligere har søkt om midler til utbygging, og Sandberg sier at de trenger støtten fra staten for å få bedre dekning. Hun synes det er synd at det er satt av mindre penger for neste år.

– Mobildekning er helt grunnleggende infrastruktur, sier hun.

50 millioner kroner mindre enn i år

I 2014 kunne Post- og teletilsynet dele ut 160 millioner kroner for å få fart på bredbåndsutbyggingen på steder der det ikke lønner seg for operatørene selv å bygge ut. Kommunene kan søke om å få tilskudd, og går inn i et spleiselag med for eksempel Telenor, forteller Amundsen. Selv om hovedformålet er å bygge ut bredbånd, blir noe av pengene også brukt på å gi folk bedre mobildekning.

– Skal man ha løst de to siste prosentene av mobilbredbåndsdekningen som markedet ikke løser selv, tror jeg disse budsjettene er svært viktige, sier Amundsen.

Torill Eidsheim

Torill Eidsheim (H)

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no / Høyre

Da forslaget til statsbudsjett for 2015 ble lagt fram 8. oktober, var summen redusert til 50 millioner kroner. Ifølge en pressemelding fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener regjeringen at operatørene selv har tilgang på kapital, og at det er mer fornuftig å kutte kostnadene for graving og gjøre regelverket enklere.

Etter budsjettforhandlinger med KrF og Venstre, er beløpet økt til 110 millioner kroner. Torill Eidsheim sitter i transportkomiteen på Stortinget, og er talskvinne for IKT i Høyre. Hun sier at det er positivt at det nå er satt av mer penger enn regjeringen først foreslo, fordi det viser at alle de fire partiene gir og tar i forhandlingene.

– Men tilskuddet i seg selv er ikke den eneste løsningen, sier Eidsheim.

– Det er bra at kommunene får den type insentiv, og vi har et ganske ambisiøst mål om å få høyhastighetsnett i alle deler av landet. Men det viktigste er at vi tilrettelegger for en effektiv utbygging, der regler og graveforskrifter ikke fører til altfor høye kostnader.

Det er dekningsdirektøren i Telenor enig i.

– Jeg er glad for at det er funnet rom for øke fra 50 til 110 millioner i 2015. Det er en signifikant økning, og jeg vil ikke surmule på at det er mindre enn de 160 millionene som ble delt ut i år, sier Amundsen.

– Hvis det faktisk blir enklere både å grave og få satt opp basestasjoner, kan det i stor grad kompensere for de 50 millionene.