NRK Meny
Normal

Forsker på babybæsj

Forskere ved Universitetet i Oslo skal undersøke 5000 bæsjebleier i verdens største bakterieundersøkelse av babyavføring. Målet er å undersøke hvordan bakteriesamfunnet i tarmen endrer seg det første leveåret.

Bilder av baby som blir skiftet på i parken. Intervju med foreldre om babybæsj. Bilder av kjøleskap med prøver og forsker som snakker om det. Bilder av pippetering, og andre maskiner på laben. Intervju med forskere og bilder fra laben på Uio.

– Vi har en av de største babybæsjsamlingene i verden, skryter forsker Eric de Muinck.

Eric de Muinck

Eric de Muinck er spent på hva de finner i alle prøvene.

Foto: Robert Ellefsrød

Mens andre forskningsprosjekter har hatt prøver fra mange babyer, men få fra hver, har Muinck og kollegaene ved Universitetet i Oslo gått nøye til verks.

Med hjelp fra foreldre utstyrt med skje, prøveglass og baby, har de fått samlet inn avføring fra 13 anonyme babyer hver eneste dag i et helt år.

Selv kaller han seg «The poo delivery man». Etter at foreldrene har tatt prøvene, har de puttet dem i fryseren og Muinck har dratt fra dør til dør med tørris og samlet inn for at ikke de temperatursensitive prøvene skal bli ødelagt.

Samarbeider i tarmen

5000 DNA-prøver av babybæsj skal avsløre hvordan bakteriesamfunnet i spedbarnstarmen endrer seg. Forskerne prøver å få svar på hvilke bakterier som jobber sammen og hvilke som motarbeider hverandre i magen.

– Vi ønsker også å se på om vaksinasjon har noen effekt på tarmfloraen. Bakteriefloraen har vært linket til både utvikling av allergi, diabetes type 1 og selv autisme. Slik er det med mange sykdommer og lidelser, men per nå vet man ikke helt hva som skjer, sier Muinck.

DNA-analysene skal brukes til å lage en matematisk modell som kan gi et større innblikk i den økologiske balansen i tarmen.

For å beregne sammenhengen mellom alle genene, må forskerne ty til landets raskeste maskin, tungregnemaskinen Abel ved Universitetet i Oslo, som er ti tusen ganger raskere enn en vanlig pc, skriver Apollon, som først omtalte saken.

Karl Magnus Andersen og sønnen Olav

Småbarnsfar Karl Magnus Andersen og sønnen Olav har mye erfaring med bæsj, selv om de ikke er blant dem som har levert prøver til forskningen. – Jeg er litt mer interessert i farge enn før, vi har vært borti grønn, gul, rød, brun og svart, sier Andersen.

Foto: Robert Ellefsrød / NRK

En «drittjobb»

Lene Sogn Hansen

Lene Sogn Hansen

Foto: Robert Ellefsrød / NRK

Med T-skjorter med påskriften «I poo for science» forteller de at det er seriøs forskning, men at det også blir litt humor av det, som de sier på kontoret: det er en «drittjobb».

Og selv om forskningen er «shitty» så synes småbarnsforeldrene at slikt er interessant.

– Når man er foreldre til sånne små, jubler man jo når det kommer bæsj, man har et litt merkelig forhold til det og snakker om det sammen og sånn. Det blir mye bæsj og tarm, forteller Lene Sogn Hansen.