Hopp til innhold

Ti sykkelregler skal hindre konflikt i marka

Syklist Jan Husebye sykler sjelden Sognsvann-Ullevålseter fordi strekningen er så tett befolket. Dermed følger han allerede en av de ti sykkelvettreglene som ble presentert torsdag.

Når Oslo-folk skal prise byen de bor i, nevner de ofte nærheten til Marka som det aller beste ved byen. Norsk kultur byr på tradisjoner om turer i utmark, kakao på termos, kaffe på svartkjel og brunost i matpakka. Og de siste årene også tur på sykkelen der lårmuskler blir større og fart gir adrenalin i kroppen.

For stadig flere har begynt å bruke Marka til sykling og det har ført til konflikter mellom en del syklister og turgjengere. Nå har Samarbeidsforum for sykling i Marka laget ti sykkelvettregler for å forsøke å bøte på dette.

Halve Oslo sykler i Marka

Johan Hval

SKREMMER FOLK: Johan Hval i Oslo og Omegn Friluftsråd mener folk blir skremt når syklistene kommer susende forbi.

Foto: Elin Martinsen / NRK

–Vi vil bidra til økt trivsel og trygghet i marka. Vi vil få syklister til å ta mer hensyn. Folk blir skremt når syklistene kommer susende forbi, sier Johan Hval, i Oslo og Omegn Friluftsråd.

Konfliktene mellom syklister og turgåere har de siste årene vist seg gjennom sterke ytringer i mediene og i nettfora. Konfliktene har hovedsaklig dreid seg om stor fart på grusveier og at stier i skogen blir slitte og mindre trivelige å gå på.

Fordi Oslo og Omland Friluftsråd mente at frontene ble mer og mer steile, inviterte de relevante organisasjoner til møter for å finne gode løsninger på flerbruk av Marka. Og nå har lokale friluftsorganisasjoner og sykkelorganisasjoner gått sammen om å lage sykkelvettreglene, som du kan se i artikkelens høyre marg.

– Over halvparten av befolkningen sykler i marka. Jeg tror mange er så tent på treningen at de glemmer bort at det er andre brukere i skogen, og de må minnes på dette, sier Johan Hval.

Turveien fra Sognsvann mot Ullevålseter er mye brukt av både fotgjengere og syklister. En av dem, Ellen Tveter, sier at hun var mer nervøs for syklister i en periode der hun var ekstra sliten.

– Når man er mer uthvilt, så er man mer tolerant til alle mulige ting. I årene før mannen min døde av hjernekreft, var jeg livredd for syklister som for på en, og særlig på den stien der vi subbet rundt rundt Sognsvann, de tok aldri hensyn, sier Ellen Tveter.

– Mer regler, mer regler

Torsdag formiddag gikk Ellen Tveter rundt Sognsvann sammen med Grete Gjertsen. Hun er turleder i Turistforeningen, og er ikke glad for at det kommer regler om hvordan syklister skal ferdes i skogen.

– Mer regler, mer regler. Jeg vil ikke ha flere regler, jeg. Jeg syns hele samfunnet er så regelstyrt, om hvordan du skal stå og sitte og gå, at nei takk. Folk må læres til sunn fornuft, og det klarer man, sier Grete Gjertsen.

Hun mener likevel at man enkelte steder burde utelukke syklister, slik det er på veien rundt Sognsvann. Fordi den også er tilrettelagt for rullestolbrukere er det ikke lov til å sykle der.

– Så kanskje det er enkelte steder syklister ikke burde være, sier Grete Gjertsen.

Ønsker el-syklister velkommen til skogen

Bærum og Omegn Cykleklubb er blant organisasjonene som har vært med på å utarbeide sykkelvettreglene. Leder Arild Salte sier at det er fantastisk at organisasjonene har klart å forene seg i samarbeidet om regler, for det har vært som å samle mange religioner. Og derfor ville de som klubb være på lag og prøve å være en positiv bidragsyter.

– Noen av organisasjonene har vært ekstreme og ønsket syklister totalt vekk fra Marka, i alle fall fra stiene. Noen tror skogen skal være en stille sone. Men vi ønsker nye grupper velkommen i skogen. Vi håper el-syklister vil begynne å sykle i skogen. Det kan være en første start til et mer aktivt liv, sier Arild Salte.

Det er ikke alle reglene Arild Salte er enig i. For eksempel regelen om at man skal bruke hansker, ringeklokke og ta med verktøy og lappesaker på turen.

– For syklister er det som å si at man skal ta med seg matpakke. Det er litt too much, men - likevel.

Det er særlig i Østmarka konfliktnivået har vært høyt. Arild Salte mener det har å gjøre med at folk bor tettere i drabantbyene og at mange av boligene ligger tett inntil markagrensen, slik at flere ferdes på færre kvadratmeter.

– Hvis en i vårt nabolag hadde stoppet et sykkelritt og lagd kvalm, så hadde de blitt sosialt utstøtt. I Bærum har vi Vestmarka og hele Nordmarka og folk bor i eneboliger og på gårdsbruk, sier Arild Salte, leder i Bærum og Omegn Cykleklubb.

Søndag 24. august skal representanter for de samarbeidende organisasjonene dele ut sykkelvettreglene på seks utfartssteder i marka.

Organisasjonene som har samarbeidet er: DNT Oslo og Omegn, Østmarkas venner, Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Skiforeningen, Bærum Natur og Friluftsråd, Oslo Cyklekrets, Norsk Organisasjon for Terrengsykling avdeling Oslo og omegn, IF Frøy, Sportsklubben Rye, Bærum og Omegn Cykleklubb og Oslo kommune sykkelprosjektet.