NRK Meny
Normal

– Familien min sier: «Se, der kommer spøkelset»

Flere etnisk norske konvertitter møter sterk motstand fra venner og familie når de konverterer til islam. For noen blir presset så stort at de flytter fra landet.

Umm Yasin

BRUKT BURKA I TO ÅR: «Umm Yasin» forteller at det er vanskelig å finne jobb når man bruker burka.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Den 34 år gamle etnisk norske kvinnen har valgt å kalle seg «Umm Yasin» for å skjerme sin egen familie mot stigmatisering. Hun er født og oppvokst i en bygd i Hordaland. De siste ti månedene har hun bodd i Oslo.

Umm Yasin flyttet til hovedstaden med håp om å bli kjent med flere muslimer. Nå i mai tar hun steget videre og flytter til Marokko, for å bo i et land med muslimske skikker.

Hun forteller at familien hennes aldri støttet valget hennes om å konvertere.

– De sier ting som «se der kommer spøkelset». Jeg har også møtt nære familiemedlemmer på gata og da hyler de «hjelp, en terrorist» foran mine barn. Det er ikke akseptabelt.

Mistet nesten alle vennene

Umm Yasin forteller at også andre konvertitter opplever sterke reaksjoner fra sine nærmeste.

– Jeg har hørt om noen som ble fortalt at det hadde vært enklere hvis de hadde vært homofile. Det er bedre å være homofil enn å tro på Gud, ifølge dem. Jeg sier ikke at det er noe galt med homofile, men dette vitner om tankesettet til enkelte, sier 34-åringen.

I bygda hvor hun vokste opp ble ikke nyheten om at hun var blitt muslim tatt godt imot.

– Det sosiale samværet handlet om å gå ut og drikke vin. Det var ingen andre alternativer. Alkohol er en stor del av nordmenns liv. Da jeg sluttet å drikke, mistet jeg 80 prosent av mine venner.

Hun forteller at familiehyggen også ble annerledes fordi hun sluttet å drikke alkohol og spise svinekjøtt.

– Mine foreldre tok det hardt.

Ga fra seg Gud

Før islam var 34-åringen ofte i kirken og var med i Ten Sing. Hun var gift i ti år med en ikke-muslim. Det var etter skilsmissen at hun begynte å lese om islam.

– Det som utløste min nysgjerrighet for islam var skilsmissen min. Tidligere var jeg kristen, men jo mer jeg satte meg inn i Bibelen, jo færre svar fikk jeg, sier Umm Yasin.

Etter hvert fant hun ut at kristendom ikke var noe for henne. Hun ble en ateist.

– Jeg ga fra meg Gud. Jeg levde et kapitalistisk liv. Jaktet på rikdom og berømmelse. Drømte om hus, bil og dyre ferier. Men jeg ble aldri lykkelig.

Men jo mer hun leste om islam, jo mer bergtatt ble hun.

– Retningslinjene i islam samsvarte med hvordan jeg følte meg. Jeg fant ut at jeg alltid hadde vært en muslim, men uten å vite det.

3000 muslimske konvertitter

Forfatter og religionshistoriker Kari Vogt

FORSKER PÅ ISLAM: Det er islam som siden midt i 1980-årene har stått i sentrum for Kari Vogts forskning og formidling.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX
Shoaib Sultan

VANSKELIG FOR KONVERTITTER: Rådgiver i Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan, sier at muslimske konvertitter ofte møter skepsis også hos andre muslimer.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Det er om lag 3000 muslimske konvertitter i Norge, anslår religionsforsker og spesialist på islam, Kari Vogt. Det er en tredobling på de sju siste årene.

– Tallet kan også være høyere, men vi vet at det er mye gjennomtrekk og at også mange faller fra, sier Vogt til Morgenbladet.

Tidligere generalsekretær i Islams Råd, og nå rådgiver i Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan, forteller at konvertitter risikerer å bli avvist av både ikke-muslimer og muslimer.

– Foreldre kan føle seg sviktet av sine barn, som forlater deres tro for å bli muslimer. I enkelte muslimske miljøer er det ikke så mye fokus på å involvere nye muslimer som står uten familienettverk, sier han.

Sultan forteller at konvertittene kan bli møtt med skepsis av andre muslimer.

– Konvertitter blir ofte møtt med påstanden med at de ikke vet nok om islam. Jeg kjenner til konvertitter som føler at de ikke hører hjemme noe sted, sier Sultan.

Landssviker og ikke "ordentlig muslim"

At det er vanskelig å finne sin plass som konvertitt kan Ann Elin Ayah Eilefsen også skrive under på. Hun har vært muslim i over 15 år, og i avisen Utrop har hun skrevet en kronikk om at konvertitter er fremmede i alle miljøer.

– Jeg har fått høre fra etniske nordmenn, som ikke er muslimer, at jeg er en landssviker og har sviktet min kultur. Men jeg har også fått høre fra andre muslimer at jeg bare er en konvertitt, og dermed ikke kan forstå islam.

Ann Elin Ayah Eilefsen

MUSLIM I 15 ÅR: Ann Elin Eilefsen får ofte høre av andre muslimer at hun ikke er en ordentlig muslim.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Eilefsen dekker ikke til håret og det har fått enkelte muslimer til å reagere.

– I Norge er det ikke nødvendig å dekke til håret for å være anstendig sammenliknet med muslimske land. Å bruke hijab er et tegn på at man er muslim, men det betyr ikke at man er uanstendig. Men enkelte er uenige med meg og sier at jeg ikke er en ordentlig muslim, sier Eilefsen.

Umm Yasin forteller at det å være en synlig norsk konvertitt gjør livet vanskeligere. Det er én av grunnene til at hun er kledd i burka.

– Man får veldig mye uønsket oppmerksomhet. Det kan for eksempel være muslimske kvinner som mener at de har rett på hele din livshistorie eller muslimske menn som ønsker å komme i kontakt med meg. Burkaen beskytter meg mot denne typen av oppmerksomhet.

Flytter i mai

I Oslo møtte Umm Yasin flere som ønsket å flytte til et sted der det er enklere å leve etter muslimske skikker.

Til sammen kjenner hun seks norske konvertitter som har flyttet, og flere som planlegger å reise ut.

For noen er Birmingham i England et mål, mens hun selv flytter nå til Marokko.

– Jeg lengter etter sted der jeg kan føle meg fri. I Norge må man alltid lete etter et sted hvor man kan spise halal-mat. Jeg må alltid lete etter en kafé hvor det ikke er menn. Slike steder fins ikke, sier hun.

Hun reagerer på reklameplakater av undertøysmodeller og svømmehaller hvor både menn og kvinner svømmer.

– Det er ikke mulig å skjerme seg for det. Til alle høytider blir man foret med påskeegg og julenissen. På jobb, på skolen, i barnehagen og på butikken. Man får det tredd nedover hodet. Det er ikke fysisk mulig å velge det bort.

– Ikke religionsfrihet i Norge

34-åringen mener at religionsfrihet ikke eksisterer i Norge, og at det er grunnen til at enkelte flytter.

– Man har lov til å si man er muslim. Men det er ikke mulig faktisk å være muslim her. Og den islam vi finner her, er hovedsakelig bare forskjellige sekteriske retninger. Ingen ren koran og sunnah. Man må ut for å få uavhengig kunnskap.

– Har du planer om å returnere til Norge en dag?

– Jeg sulter heller der som en fri kvinne, enn å returnere hit som en fet slave.

LES OGSÅ: Flytter fra Norge hvis nikab blir ulovlig