NRK Meny
Normal

– Foreldre er lei testmaset i skolen

De private skolene i Oslo opplever søknadsrush. Flere skoler har doblet antallet søkere de siste årene. Skolebyråden skylder på befolkningsveksten.

Mari Helland Bay

FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere.

Foto: Victoria Wilden / NRK

Rektor Ellen Steina på Oslo Montessoriskole tror foreldre har blitt mer bevisste. Store skoler og testeregimet i Osloskolen får foreldre til å tenke alternativt, mener hun.

Ellen Steina

Rektor Ellen Steina på Oslo Montessoriskole.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

– Det skrives mye om skole og mange foreldre er bevisste på skolevalg. I tillegg er det mye fokus på testing i Osloskolen og det kan være med på å motivere foreldre til å finne andre alternativ.

Men Steina sier også at montessoribarnehagene bidrar til søkere. Det er mer naturlig for de som har gått i montessoribarnehage å fortsette på skole med samme pedagogikk enn andre. Andre skoleledere NRK har vært i kontakt med mener de har vært flinkere til å markedsføre seg selv og jobbet opp et godt rykte, og at det har skaffet dem flere søkere de siste årene.

I år har Oslo Montessoriskole 62 søkere, men bare plass til 20 barn i første klasse. Skolen er en av åtte vanlige private barneskoler i Oslo som får statstilskudd.

Skolene i Oslo fylles til randen og skolegrensene endres hvert år for de offentlige skolene. Store skoler på opp mot 1000 elever hører ikke lenger til sjeldenhetene, men er standard. Samtidig vil flere at barna deres skal gå på en av byens private skoler.

Skylder på befolkningsveksten

Men skolebyråd Anniken Hauglie tror ikke det er Osloskolens fokus på testing som er grunnen til privatskolenes gode søkertall.

– Med den kraftige befolkningsveksten vi har, og den kraftige veksten vi har i barnebefolkningen så ville det nesten vært litt rart om ikke det også var en økning i antall elever som søkte private skoler, sier Hauglie til NRK.

Byråden er heller ikke bekymret for utviklingen.

– Elevenes hovedvalg er Osloskolen, den offentlige skolen, og mitt fokus er nettopp å gjøre den skolen så god at det er det naturlige valg for alle. Det at noen ønsker å velge privat er helt uproblematisk.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Det er rift om plassene ved de private skolene i Oslo.
Nesten alle de ti barne- og ungdomsskolene merker økt pågang; noen har nå tre ganger flere søkere enn de har plass til.
Store skoler

Søkertall til førsteklasse ved private skoler

 

2010

2011

2012

2013

2014

Oslo Montessoriskole

32

27

30

42

62

St Sunniva skole

 

 

 

90

105

Steinerskolen i Oslo

 

 

30

60-70

62

Nyskolen

12

16

19

16

16

Montessori Lyse *

 

 

 

 

 34

Den tyske skolen

12

36

 25

 36

 **

Ryenberget skole

14

20

 17

 16

 16

Østmarka skole***

 

 

 

 

 

Steinerskolen på Nordstrand****

 

 

 

 

 

Den franske skolen*****

 

 

 

 

 

*Kan ikke skaffe statistikker for flere år tilbake, men sier de har hatt en kraftig oppgang de siste årene.

**Søkertall for i år er ikke klare.

***Kan ikke skaffe statistikk, men rapporterer om økning.

**** Har ikke fått tak i statistikk.

NRK har også sjekket med private grunnskoler i Akershus. De fleste har hatt jevn søkning. De skolene som har økt søkning de siste årene har en mer beskjeden økning enn de private skolene i Oslo.

Har ikke timeplan

Mari Helland Bay (6) sitter ved et lite bord i et undervisningsrom. Rundt bordet sitter tre andre jenter. Det står ikke matte eller norsk på timeplanen. Barna har ikke timeplan. De gjør først og fremst det de har lyst til, så lenge de får gjort det de skal i alle fag i løpet av uken. Og ikke alle elevene i rommet går på samme klassetrinn heller. De går i 1. til 3. trinn. I rommet er det flere små bord med stoler rundt. Noen kroker for lesning, og matter på gulvene som elevene kan sitte på når de gjør oppgaver.

Mari øver først på å skrive ord med skj-lyd. Skjebne. Beskjeden. Beskjære. Spiseskje. Benskjørhet. Ordene skriver Mari i gloseboken sin. Skj-lyden markeres med rød blyant, resten av ordet skrives med vanlig HB.

Saken fortsetter under bildet.

Mari Helland Bay leker med regnebrikker

REGNEBRIKKER: Mari (6) leker med brikker og regner ut store regnestykker med pluss og minus.

Foto: Victoria Wilden / NRK

Men i løpet av en og samme time fortsetter Mari med regning. I en av de mange hyllene i klasserommet henter hun en boks med brikker. Røde og grønne. Noen står det «1000» på andre står det «100», «10» og «1». Oppgavene finner Mari på et laminert ark. Brikkene bruker hun til å fysisk regne ut svaret.

Regnebrikkene er bare et eksempel på materiell som brukes på montessoriskolene for å lære barna pensum. Rundt omkring i rommet står det forskjellig montessorimateriell som barna bruker til å løse oppgaver.

Og Maris far Tarjei Helland er kjempefornøyd med hvordan lærerne legger opp skoledagen til datteren.

– Vi synes dette er en kjempegod måte å jobbe på. Det gir barna en god skolegang, med en balanse mellom faglig, personlig og sosial utvikling.

Tarjei Helland og barna Eira og Mari

LIKER PEDAGOGIKKEN: Tarjei Helland sammen med døtrene Eira Helland Bay (9) og Mari Helland Bay (6).

Foto: Victoria Wilden / NRK

Bevisst valgt noe annet

– Jeg pleier å si at vi ikke har valgt privatskole, men at vi har valgt montessoripedagogikk. Men jeg er enig i at det testregime osloskolen opplever nå ikke er heldig og en veldig god tilleggsgrunn for at barna skal gå her, sier Tarjei Helland som er far til Mari (6) og Eira (9).

Han tror pedagogikken frister mange foreldre. Og for mange blir det også naturlig å søke barna inn på montessoriskoler, når barna har gått i montessoribarnehager. Det var mye av grunnen til at Bengt Holmen valgte denne privatskolen for sine barn.

– Vi har valgt montessoriskole fordi den bedre tilrettelegger for barna uansett hvilket nivå de er på. Hvis man er en sterk elev kan man gå ett trinn opp uten at noen lager noe bråk om det, og er du en svak elev kan du følge ett klasstrinn lavere uten noe problem, sier Holmen.

– Hvordan vet du at dette er bedre for barna dine enn den vanlige nærskolen?

– Vi merker at de trives veldig godt. Det passer ikke for alle barn, men for våre barn passer det veldig godt. De gleder seg til å gå på skolen hver dag, og det må jo være et godt tegn.

Saken fortsetter under bildet.

Bengt Holmen og datter Tyra Holmen (10)

SOM FAR SÅ DATTER: Bengt Holmen er FAU-leder ved skolen og datteren Tyra (10) er elevrådsleder ved barnetrinnet.

Foto: Victoria Wilden / NRK

– Vil velge noe som er enda bedre

– Vi har bevisst valgt oss bort fra mainstream, og valgt noe som er mer riktig for våre barn, sier Monica W. Lund. Hun er mor til Michi som går i 1. klasse og Herman som går i åttende.

Hun mener ikke den offentlige skolen er dårlig, men at de ønsket noe annet for barna sine. Hun legger vekt på at læringen foregår mer fleksibelt og at flere trinn undervises i samme klasserom.

– Det betyr ikke at vi mener den offentlige skolen ikke er god nok, men vi vil velge noe som er enda bedre.

Holmen mener også at det er en berikelse at barna får møte og bli kjent med barn fra hele byen, ikke bare i nærmiljøet.

– De møter barn som kommer fra andre land, og barn som har andre interesser. På fritiden møter de barn fra lokalmiljøet. Det er sånn livet er, og skolen skal forberede dem på livet.

Marianne W. Lund

VALGT NOE ANNET: Monica W. Lund har bevisst valgt Montessoriskolen for sine barn, Herman og Michi, fordi hun mener skolen er bedre enn den offentlige Osloskolen.

Foto: Victoria Wilden / NRK

Bengt Holmen er også FAU-leder og sier at foreldrene har mange grunner til å velger privatskole. Mange har bodd i utlandet eller er fra et annet land, og da er de vant til å kunne velge mer, peker Holmen på. I tillegg tror han folk ikke lenger er så kollektivistiske og at forventer mer tilpasset undervisning for sine barn.

Når det gjelder testefokuset i osloskolen så mener han det mye mindre på Oslo Montesorriskole, til tross for at barna også testes her.

– Man har en litt annereledes tilnærming til testene her så det blir ikke så synlig hvem som gjør det bra og hvem som henger etter.

Ivrige foreldre

– Foreldrene er på hugget, og vil gjerne stå på venteliste. De ringe og forhører seg om opptaksprosessen har gått ordentlig for seg. Og det gjør den. Vi følger reglementet til punkt og prikke, sier Steina.

Ved den katolske skolen, St Sunniva må de avvise over halvparten av årets søkere. Skolen har bare plass til 52 elever, men har mottatt 105 søknader før fristen, og flere har søkt etter fristen. De har ikke mulighet til å finne statistikk for flere år tilbake, men sier at økningen har vært jevn de siste årene. Og de merker også at foreldrene er ivrige og gjerne ringer for å høre hvordan de ligger an og om søknadsprosessen går som den skal.

Steinerskolen på Hovseter har utvidet fra en til to klasser på trinnet. Fordi de siste tre årene har antall søkere doblet seg. Men fortsatt vil det være barn som får nei.

Østmarka skole er en liten skole, men merker også større pågang. I år har de flere søkere enn ledige skoleplasser på første trinn, forteller ledelsen ved skolen.

Vil ikke utvide

Mens selv om rektor Ellen Steina har tre ganger så mange søkere som hun har plasser til så er hun bestemt på at hun ikke vil utvide.

– Nei, vi er opptatt av å ha det antallet elever som gjør at vi kan drive en best mulig skole. Og så håper jeg det er aktører rundt om i byen som har kapasitet og kompetanse til å starte flere skoler.

Oslo Montessoriskole på Vettakollen

GAMLE LOKALER: I Vettakollen hotells gamle lokaler holder nå Oslo Montessoriskole til.

Foto: Victoria Wilden / NRK