De eneggede tvillingene Eline Yoo Mee Melbø og Ji Enjung ble begge født en oktoberdag i 1983 i byen Eumseong, en time sør for hovedstaden Seoul i Sør-Korea.
De ble skilt ved fødselen og endte opp med å vokse opp hver for seg i to forskjellige land, 8000 kilometer fra hverandre.
Helt fram til sommeren 2011 ante ikke Eline Randsborg Melbø at hun hadde en tvillingsøster. I dag, 29 år etter at de ble skilt fra hverandre, holder de kontakten over Skype og Facebook.
– Jeg fikk frysninger. Det var som å se meg selv. Vi var identiske og hadde helt like fakter, sier Eline Randsborg Melbø til NRK.no.
- Har du eller noen du kjenner en annerledes adopsjonshistorie? Tips NRKs journalist direkte her og/eller send sms med tips til 03030.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Etter 27 år fikk norske Eline Randsborg Melbø ved en tilfeldighet vite at det fantes en identisk kopi av henne selv, i et annet land. Se henne i Skype-samtaler med søsteren her.
«Jeg har noe å fortelle deg»
For knappe to år siden møtte Eline tvillingsøsteren og resten av familien i Seoul for første gang. Det hele skjedde ved en tilfeldighet:
Eline og kjæresten hadde i 2011 lyst til å dra på ferie til Asia og bestemte seg for å tilbringe tre uker i Sør-Korea for å oppleve kulturen og se landet.
De ønsket samtidig å benytte anledningen til å besøke barnehjemmet der Eline tilbragte sine siste måneder før hun ble hentet av sine norske foreldre for 29 år siden. Eline og kjæresten ønsket å takke de ansatte ved barnehjemmet, samt levere gaver til barna.
I forkant og underveis på reisen snakket Eline med en saksbehandler ved barnehjemmet, som den norske organisasjonen «Verdens barn» satte henne i kontakt med.
Mens Eline er midtveis i ferien og befinner seg i Sør-Korea, får hun beskjed av saksbehandleren om at de kan besøke barnehjemmet noen dager senere. I samme e-post får Eline denne beskjeden:
«Forresten, jeg har noe å fortelle deg. Ifølge vår informasjon, har din biologiske familie kontaktet oss mange ganger siden 1998 og spurt etter deg. De har lyst til å komme i kontakt med deg, men det er forbudt ifølge norsk lov. Vi har måttet vente til du, som adoptivbarn, spør om fødselssøk i forkant».
«Dine foreldre bor fortsatt sammen. Du har også en tvillingsøster. Så jeg lurer på om du har lyst til å komme i kontakt med dem eller ikke».
– Først trodde jeg ikke det jeg leste. Ifølge dem hadde jeg tre søsken, en av dem tvillingsøsteren min. Det kunne ikke være sant, og jeg ba dem dobbeltsjekke. Da oppfordret de meg til å ta en DNA-test, forteller Eline.
– Jeg ville ikke få for høye forhåpninger. Jeg ble jo funnet på gata, og ifølge adopsjonspapirene var det ingen familiehistorikk å vise til. Jeg kunne jo ikke ha noen familie som ønsket kontakt med meg? Det måtte være en feil, sier Eline.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Eline Randsborg Melbø forteller om eposten hun mottok i Sør-Korea med beskjeden om at hun har en tvillingsøster.
Prøvde å finne spor etter Eline, år etter år
I Elines adopsjonspapier kan man lese en kort historie om at Eline ble funnet på gata, plassert på barnehjem, og hvor mye melk hun drakk som baby. Det står imidlertid ikke ett ord om den biologiske familien.
Nå har Eline fått høre foreldrenes versjon:
Da Elines biologiske mor som 19-åring skulle føde et tvillingpar, tapte hun mye blod og lå bevisstløs på sykehus i flere dager etter fødselen.
En eldre slektning hadde gode hensikter da vedkommende, uten å spørre foreldrene, valgte å gi en av tvillingsøstrene bort. Familien hadde på den tiden dårlig økonomi og slektningens vurdering var at de ikke kunne forsørge to barn med det de fryktet kom til å bli bare en forelder.
Av de to tvillingsøstrene ble det Eline, kalt Eun Seon av sine biologiske foreldre, som ble plassert på et fosterhjem. Men da moren kom til bevissthet igjen, ville hun slettes ikke kvitte seg med datteren. I flere måneder lette foreldrene febrilskt etter Eline.
De gikk fra barnehjem, til barnehjem i håp om å finne datteren. Etter fem måneder ble Eline flyttet fra et barnehjem til adopsjonsbarnehjemmet «Holth» i Seoul. 10 måneder gammel ble hun hentet av sine norske foreldre.
Bare noen få dager etter at hun ble hentet, kom de biologiske foreldrene fram til riktig adopsjonshjem. Der fikk de beskjed om at Eline nettopp hadde reist til Norge, og i henhold til norsk lov kunne de ikke kontakte eller oppsøke Eline på noen måte.
– Når de etter lang tid fant frem til riktig barnehjem, var jeg akkurat flyttet over til adopsjonsbarnehjemmet. Når de tok kontakt med dette barnehjemmet, fikk de først ikke noen opplysninger. De ble nødt for å vende tilbake til barnehjemmet med politi, før de fikk opplysningen om at jeg bare noen dager tidligere var sendt til Norge, forteller Eline.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tvillingene Eline og Enjung vokste opp hver for seg i to forskjellige land.
Foto: Privat– Vi har lik hårsveis og latter
To uker etter at Eline får nyheten om at hun har en tvillingsøster og at hele familien ønsker å møte henne, får Eline svar på DNA-testen. Hun har sendt hår-og spyttprøver med hurtigrespons og resultatet viser at dette er hennes biologiske familie med 99,9 prosent sikkerhet.
Bare dager før ferien i Sør-Korea er over, skal Eline møte familien på adopsjonshjemmet i Seoul.
I forkant av møtet ønsker familien hennes å få tilsendt bilder av henne. Eline ber dem opprette profil på Facebook og de følger oppfordringen.
– Da fikk jeg frysninger. Jeg gikk inn på profilen til tvillingsøsteren min og trodde det var jeg som satt der på bildet. Vi var helt like, jeg hadde ikke vært klar over at vi var identiske tvillinger, sier Eline.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Eline forteller om hvorfor hun ble adoptert bort.
Ti medlemmer av familien møter opp på barnehjemmet et par dager senere, og med sommerfugler i magen åpner Eline døren til besøksrommet.
– Idet døren gikk opp var det veldig overveldende, beskriver Eline.
– Det ble på en måte et sterkere møte for dem, siden de har visst om meg og savnet meg i alle år, forteller Eline.
Tvillingsøstrene hadde samme frisyre. De hadde samme typer briller. De hadde samme type latter, og begge to skravler like mye.
Som personer har de blitt fortalt at de er som to dråper vann.
– Det er påfallende hvor like vi er i kroppsspråket og væremåte. Vi har helt like fakter, forteller Eline.
Eline har hatt regulering og ser derfor litt annerledes ut på grunn av tannstillingen. Søstrene hennes har også skjønnhetsoperert øynene, noe som er svært vanlig i Sør-Korea. – At vi har hatt ulikt kosthold synes også. Jeg er litt kraftigere enn henne, sier Eline.
– Jeg har et blåmerke som jeg har hatt hele livet, søsteren min har samme blåmerke på akkurat samme sted. Vi oppdaget også at vi kun har hatt hull i den samme tanna, ler Eline.
– Det ble et veldig hyggelig møte, sier hun.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Eline forteller om likhetene med tvillingsøsteren.
Vokste opp i to forskjellige verdener
Eline vokste opp i Oppegård med adopsjonsdokumenter som fortalte at det ikke fantes noen spor etter den biologiske familien. Eline hadde spørsmål omkring egen identitet og biologisk opphav da hun var yngre, og ønsket inderlig å finne røtter i Sør-Korea.
– Men ettersom adopsjonspapirene viser opplysninger som kan gi en følelse av at det er best å la være å søke opphav, i tillegg til at det står at det ikke er noen familiehistorikk å vise til, har kontaktsøk i forhold til biologisk familie vært en umulighet, sier Eline.
Hun har hatt en god oppvekst med norske foreldre med stabil økonomi og en lillebror som også er adoptert.
I kontrast hadde de biologiske foreldrene de første årene etter fødselen svært dårlig økonomi. De levde i stråhus, hadde et hull i gulvet som toalett og foreldrene jobbet dag og natt for å forsørge den lille familien.
– De gjorde virkelig det de kunne for at tvillingsøsteren min og de andre søsknene mine skulle ha en god oppvekst, forteller Eline.
Tvillingsøsteren Eunjung har alltid visst om Eline, og har følt et savn etter tvillingsøsteren sin.
– De biologiske foreldrene mine har vært veldig åpne om dette overfor de andre barna. De har alltid savnet et barn og et søsken, mens jeg har jo ikke visst om dem. Jeg har aldri egentlig savnet noen, forteller Eline.
– Søsteren min fortalte at hun under hele oppveksten har savnet meg, og at hun har savnet tvillingkontakten. Min mor her i Norge har sagt at jeg alltid har ønsket meg en tvilling, men jeg har ikke vært bevisst på at det kunne vært tilfellet, forteller Eline.
– Jeg tenkte den gang at det kunne være morsomt å dele klær, og dele hemmeligheter, sier Eline.
Planlegger tur til Norge
Eline skal gifte seg neste år og har invitert familien i Sør-Korea. Hun håper hele familien kan komme.
I dag driver familien i Sør-Korea en egen catering-bedrift med femten ansatte, de leier ut en restaurant i tillegg til at de har en egen risåker. De har jobbet seg oppover i flere år og kan i dag kalle seg selv velstående.
– Jeg beundrer måten de har gått fra å nesten ikke ha noen ting å rutte med, til å være en ressurssterk familie hvor alle har godt betalte jobber, sier Eline.
I august i fjor besøkte Eline og samboeren familien for andre gang, takket være økonomisk stipend fra Verdens barns fond. Da tilbragte de to uker hjemme hos familien.
– De synes det er synd at jeg bor så langt unna, men de skjønner godt at jeg ikke bare kan flytte dit, sier Eline.
– De er veldig ydmyke overfor adoptivfamilien min og vil ikke ta deres plass. De sier at de er veldig takknemlige for at jeg har hatt en oppvekst med mange muligheter, sier Eline.
NRK.no møter Eline på jobb. Eline har utdanning innen helse- og sosial, og er ansatt på Fontenehuset Oslo Øst, som er et klubbhus for personer med psykiske helseutfordringer. Hun har valgt samme karrierevei som sine biologiske foreldre, til tross for at flesteparten av hennes adoptivfamilie er akademikere.
Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRKLES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
