Fikk støtte for fraværsgrense i ungdomsskolen

Høyres største fylkeslag stemte lørdag for forslaget om å innføre en fraværsgrense i ungdomsskolen. Utdanningsforbundet forstår ikke poenget.

Nicolai Øyen Langfeldt

FORNØYD: Leder i Oslo Unge Høyre, Nicolai Øyen Langfeldt, håper å bli kvitt skulk ved å innføre fraværsgrense også på ungdomsskolen.

Foto: Steinar Wulfsberg-Gamre / Høyre

– Når lærere og rektorer rapporterer at de mangler verktøy for å slå ned på fravær, ønsker vi å gi dem denne muligheten, sier en fornøyd Nicolai Øyen Langfeldt i Oslo Unge Høyre.

Ungdomspartiets forslag, som NRK omtalte tidligere i uka, innebærer en fraværsgrense etter samme modell som ble innført på videregående skole høsten 2016. Den sier at elever med mer enn 10 prosent fravær i et fag ikke får karakter i faget.

Lørdagens forslag inneholder ingen prosentsats.

– Intensjonen var det viktigste å få på plass nå, så må man komme tilbake til hvordan det kan utformes. Jeg ser for meg en mindre rigid grense på ungdomsskolen, sier Langfeldt, som håper at forslaget nå fremmes i Oslo bystyre.

Les også:

Heller barnevernet

Kun en håndfull av de over 200 partimedlemmene som stilte på årsmøtet i Oslo Høyre stemte imot forslaget. Én av dem var stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.

– Jeg tror forslaget er fremmet med de aller beste intensjoner. Tilstedeværelse på skolen er avgjørende. Men ungdomsskolen er obligatorisk i dag. Det betyr at dersom elever er mye borte fra undervisningen, er det en sak for barnevernet. Da er ikke fraværsgrense riktig tiltak.

– Hva er bedre tiltak?

– Et godt samarbeid med foreldre og et tettere samarbeid med barnevernet.

De endelige tallene for skoleåret 2016–2017 viser at fraværet falt med inntil 30 prosent, og nedgangen er størst for yrkesfag.

Obligatorisk sommerskole

Utdanningsforbundets leder i Akershus, Lene Hammergren Stensli, forstår ikke hvordan en fraværsgrense på ungdomsskolen vil kunne gjennomføres i praksis.

– Som ungdomsskoleelev har man oppmøteplikt i dag. Hvis elever er for mye borte kan det bety at læreren ikke har godt nok grunnlag for å sette karakter. Når det gjelder elever som har stort fravær må skolen i samarbeid med hjemmet finne ut hvorfor eleven er borte og hva som kan gjøres, sier hun.

Høyres Langfeldt nevner obligatorisk sommerskole eller et ekstra skoleår som mulige konsekvenser for dem som overskrider fraværsgrensen på ungdomsskolen, dersom den blir innført.

Det rister Stensli på hodet av.

– En fjortenåring med skolevegring hjelpes ikke av en fraværsgrense hvor fraværet straffes med en ekstra skoleuke i sommerferien.

Elever delt

Elever i 10. klasse ved Borgen skole i Asker, som NRK snakket med tidligere denne uka, er uenige om verdien av en ny fraværsgrense.

– En sånn regel kan gjøre at ikke flere faller fra før videregående skole, sier Josefine Flaaten.

Klassekamerat Sahil Karegaonkar er uenig.

– Mange ungdom vil føle seg presset og tvunget til å møte opp på skolen når de ikke har det bra eller føler seg bra. Det spørs om de lærer noe da.

Sahil og Josefine

Sahil Karegaonkar og Josefine Flaaten går i 10. klasse på Borgen skole i Asker.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK