NRK Meny
Normal

Farlige bakterier i avløpsvannet skal fjernes

Hvor mye antibiotikaresistente bakterier finnes i avløpsvannet? Hvordan kan vannet best renses slik at ikke bakteriene skylles ut i naturen? Dette skal Veterinærhøyskolen i Oslo finne ut av i samarbeid med forskere i åtte andre land.

Resistente bakterier

LEGGER PRØVENE I KJØLEBAGEN: Forskerne fra Norges veterinærhøyskole tar med prøver av avløpsvannet fra VEAS-anlegget i Asker.

Foto: Ingvild B. Sund / NRK

Inne i den utsprengte fjellhallen i Asker finnes kilden som skal gi forskerne noe å jobbe med i årevis. I VEAS' renseanlegg filtreres avløpsvann fra over 600.000 mennesker i Oslo, Asker og Bærum.

Tina O'Sullivan

FORSKER PÅ BAKTERIER: Tina O'Sullivan ved Norges veterinærhøgskole sjekker bakterieinnholdet i avløpsvann.

Foto: Ingvild B. Sund / NRK

– Det blir spennende å se. Det kan jo hende vi finner noen resistente bakterier, sier overingeniør Tina O'Sullivan ved Norges veterinærhøyskole.

Prøveflaskene som legges i kjølebagen gir forhåpentligvis fasiten på hvor mye antibiotikarester og antibiotikaresistente bakterier som finnes i avløpsvannet etter at det er renset.

Skaper ubalanse i naturen

De største kildene til antibiotika og antibiotikaresistente bakterier finnes antagelig i avløpsvann fra sykehus, fordi det er her forbruket er høyest.

Henning Sørum

UT MED AVLØPSVANNET? Professor Henning Sørum forsker på innholdet av resistente bakterier i rensevann.

Foto: Ingvild B. Sund / NRK

– Bakterier som er resistente mot antibiotika er ikke i seg selv noe stort problem for avløpet, sier Henning Sørum, professor ved Norges veterinærhøyskole.

– Men de påfører systemet i naturen en ubalanse. Bakteriene vil kunne overføre sine egenskaper til bakterier de møter, enten i kloakken eller ute der avløpsvannet havner, for eksempel Oslofjorden, forklarer han.

– Vi vet lite om hvilken påvirkning bakterier i Oslofjorden kan ha på oss når vi for eksempel bader eller spiser fisk, sier Sørum.

Skal forske i tre år

Forskningsprosjektet skal klarlegge om eksisterende rensemetoder, som fungerer godt for næringsstoffer og andre faktorer i kloakken, også fungerer godt for antibiotika og resistente bakterier.

Åtte land med ulike kloakk- og avløpssystemer deltar i forskningsprosjektet. Avhengig av hva forskerne finner i ulike prøver, kan det hende de anbefaler et annet rensesystem enn vi har i dag.

De første resultatene viser at avløpsvannet inneholder moderate mengder med bakterier som ikke lenger reagerer på antibiotika. Men mye arbeid gjenstår, forskningsprosjektet skal pågå i tre år.

– Kanskje er det billigere å rense kloakken som kommer fra et sykehus rett ved sykehuset i stedet for å slippe den ut i det store kloakksystemet, sier professor Henning Sørum.