NRK Meny
Normal

Ofre for menneskehandel rekker ikke å bruke arbeidstillatelsen

Ofre for menneskehandel får midlertidig arbeidstillatelse i Norge, men mangler ofte id-papirer, og dermed skattekort og bankkonto. Det tar så lang tid å ordne, at arbeidstillatelsen går ut før de rekker å få brukt den.

Søknad om skattekort

TAR TID: Mange av de som kommer til Norge, som ofre for menneskehandel, har hverken pass eller andre id-dokumenter som gjør det mulig å få et skattekort, eller opprette bankkonto.

Foto: Skjermdump

Mennesker man tror er utsatt for menneskehandel, får oppholds- og arbeidstillatelse i seks måneder, en såkalt refleksjonsperiode. Men de færreste får faktisk jobbe, selv om de vil.

Rosa-prosjektet drives av Krisesentersekreteriatet, og hjelper kvinner som er utsatt for menneskehandel. Daglig leder Mildrid Mikkelsen sier at ordningen med arbeidstillatelser ikke fungerer.

– Siden Rosa-prosjektet startet opp i 2005, har vi vært i kontakt med over tusen personer, og bistått og hjulpet 370 personer ut av menneskehandel, hovedsakelig kvinner. Av dem er det kun en håndfull som har fått jobb i refleksjonsperioden, sier Mikkelsen til NRK.

– De som har fått det, har stort sett hatt id-dokumenter og vært utnyttet i andre former enn prostitusjon, som for eksempel i au-pair-ordningen.

Mikkelsen forteller at det bare har vært et par tilfeller der nigerianske kvinner har klart å skaffe et gyldig pass, og dermed har fått jobb. Det har vært jobber innen renhold, i kantine og som avisbud.

Vil ha unntak

Mildrid Mikkelsen

KRITISK: Daglig leder i Rosa-prosjektet Mildrid Mikkelsen

Foto: Torstein Ihle

Kvinnene skal få et personnummer mens de har midlertidig oppholdstillatelse, som igjen gir grunnlag for å få skattekort.

– Problemet er at flertallet hverken har pass eller andre id-dokumenter som gjør det mulig å få et skattekort, eller opprette bankkonto. Og da er man like langt, det tar mer enn et halvt år å framskaffe gyldig pass fra hjemlandet som så skal verifiseres av norsk politi, sier Mikkelsen.

– Jeg tror man må erkjenne at en del ofre for menneskehandel ikke klarer å få gyldige dokumenter. Da må man se på alternative løsninger, og gjøre unntak for akkurat denne gruppa når de er i refleksjonsperioden.

Selv om mulighetene på arbeidsmarkedet er begrenset, har både kommuner og frivillige tidligere ordnet praksisplasser og arbeidsplasser for kvinnene. Men når det likevel ikke lar seg gjøre å få kvinnene i jobb på grunn av manglende papirer, blir også det engasjementet satt på vent.

Mikkelsen synes det er synd at kvinnene ikke får sjansen til å vise hva de kan. Mens noen er veldig skadet og har traumer etter det de har opplevd, er det andre som klarer seg bra.

– Når de først kommer seg i jobb, blir de rett og slett mye friskere, fysisk og mentalt. Vi ser hvor viktig det er for dem å føle at de bidrar til samfunnet. Veldig mange av dem blir sendt ut av landet. Å kunne vise til arbeidserfaring fra Norge som ikke er knyttet til prostitusjon, gjør det lettere å returnere, sier Mikkelsen.

Skatteetaten foreslår graderte personnumre

– Utstedelse av personnummer til personer som ikke kan identifisere seg, er en utfordring. Disse kan ha rettigheter og plikter i samfunnet som gjør at de har behov for personnummer, sier Jan Christian Sandberg, direktør i Innovasjons- og utviklingsavdelingen i Skattedirektoratet.

Jan Christian Sandberg

ØNSKER GRADERING: Jan Christian Sandberg, direktør i Innovasjons- og utviklingsavdelingen i Skattedirektoratet.

Foto: Skatteetaten

– For at også personer som ikke kan identifisere seg skal få ivaretatt sine rettigheter, foreslår Skatteetaten at vi skal kunne tildele personnummer til flere enn i dag. Vi anser dette som forsvarlig dersom disse personnumrene er merket i selve folkeregisteret, slik at det fremgår på hvilket grunnlag personnummeret er tildelt, sier Sandberg.

Ifølge Skatteetaten vil de kunne bygge et nytt folkeregister mellom 2015-2018, hvis de får bevilget penger. En løsning med å synliggjøre graderingen, kan være på plass i 2015-2016.

Sandberg ser for seg en løsning der det finnes tre ulike graderinger av personnummer.

– I arbeidet som nå pågår med å modernisere folkeregisteret, foreslår vi en gradering av personnummer i tre trinn, basert på hvor sikker identifikasjonen er. Ved gradering av personnummer vil det synliggjøres for brukerne av opplysningene hva som er gjort av legitimasjonskontroll før tildeling, sier Sandberg.

– Lite verdt i praksis

Ifølge Prosenterets årsrapport utgjør de nigerianske kvinnene nesten halvparten av alle senterets brukere. Noen av dem har status som ofre for menneskehandel, og har dermed også arbeidstillatelse. Likevel er mulighetene deres på arbeidsmarkedet små, sier leder for Prosenteret, Bjørg Norli.

– Det er en slags gest som gjør at Norge ser veldig flinke ut på papiret. De får blant annet en seks måneder lang refleksjonsperiode, og en arbeidstillatelse. Men i praksis er den lite verdt. Sjansen for at de skal få ordinært arbeid er svært liten, sier Norli.

Hun forteller at de aller fleste kvinner fra Nigeria på et eller annet tidspunkt vil ha vært ofre for menneskehandel.

– Sannsynligheten er stor når man ser på hvor kvinnene kommer fra, og hvilke muligheter de har. For nigerianske kvinner er det nærmest umulig å komme seg til Europa på lovlig vis, så de vil i hvert fall ha blitt smuglet inn.

Prostituerer seg i stedet

Bjørg Norli

SYND: Leder av Prosenteret, Bjørg Norli syntes det er synd av kvinnen ikke får en sjanse til å vise hva de kan.

Foto: Eirin Eikås / NRK

Norli sier at kvinnene ikke nødvendigvis får det bedre, etter at de har fått status som antatt offer for menneskehandel.

– Måten tilbudet til ofrene er satt opp, og politikken som norske myndigheter fører, er en utfordring. Det er et uttalt mål at de skal returnere til sitt hjemland, og ytterst få får varig opphold i Norge. Det kompliseres av at kvinnene selv ikke deler det målet, de har ingen ønsker om å returnere, sier Norli.

Mange av kvinnene har for eksempel opparbeidet en stor gjeld til de som har fått dem inn i Norge, og opplever trusler mot seg selv og familien dersom de ikke betaler den.

– De vurderer hele tiden hva som er minst verst for dem selv. Mange har en familie de forsørger i hjemlandet, og det får konsekvenser å bryte en avtale med en tredjepart.

Dermed er det noen som fortsetter å prostituere seg for å tjene penger, samtidig som de ikke kan bruke arbeidstillatelsen sin til å ta annet arbeid.