Dermed kan de vel 60 voksne grisene og mange grisungene måtte finne et nytt hjem, mens elevene busses til gårder i nærheten for å lære grisehold.
Rektor Per Corneliussen sier at et nytt grisefjøs kan koste tjue millioner kroner.
Foto: Dag Aasdalen / NRKGrisefjøset brukes i undervisningen på naturbrukslinja. Der går elevene i tre år, blant annet for å bli agronomer eller gårdbrukere. Men det snart femti år gamle fjøset er gammeldags og tungdrevet, og har en alvorlig svakhet i gulvet.
– Problemet er etasjeskillet mellom selve grisehuset og møkkakjelleren, sier rektor Per Corneliussen.
– En rapport sier at det er en fare for at det rett og slett detter ned, og har gitt det en tidsramme på to-tre år.
Skolen ønsker seg et nytt fjøs, og det anslås at det vil koste tjue millioner kroner. Men før de setter av penger til det, vil fylkespolitikerne utrede andre muligheter.
– Vi vil se på om vi trenger å bygge selv, eller om vi like godt kan leie det vi trenger i samarbeid med lokale bønder, sier Arne Rune Gjelsvik (Frp).
– Vi vet at det er mange flinke bønder rundt Hvam som driver med det samme som det gis opplæring i ved skolen.
- Les også:
- Les også:
Sp vil kjempe for grisehuset
Hvam videregående skole har blant annet over 50 bygninger, golfbane og 22 traktorer. Fylkespolitikerne ønsker en gjennomgang av hva skolen trenger, og hva som eventuelt kan selges eller nedlegges. Det er foreløpig ikke klart når rådmannen vil komme med sine anbefalinger til politikerne, men Morten Vollset (Sp) sier til NRK at han vil kjempe for at landbruksskolen fortsatt skal ha grisehus. Han tror det vil svekke utdanningen hvis fjøset fjernes.
– Hvam er den eneste skolen i Akershus som tilbyr agronomutdanningen, og da må man ha bredde i husdyrhold og plateproduksjon. I Akershus er grisehold en naturlig del av det, sier Vollset.
– Det er viktig at elevene lærer grisehold i praksis. De må ha mulighet til å være ute på skolen og se hvordan framtidsrettet landbruk skal drives.
- Les også:
