Fagforeningsansatte trues på livet og skremmes til taushet

– Én ting er når truslene går på oss, men det blir ekstra ille når også barna våre blir truet. De sier de vet hvor vi bor, hvem barna våre er og hvor de går på skolen.

Det forteller Erna Hagensen som er leder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Forbundet representerer rundt 33 000 renholdere, anleggsarbeidere og vektere.

Hagensen har jobbet i forbundet siden 1990, men har aldri før opplevd at tilstandene er så ille som nå.

– På 90-tallet hendte det en sjelden gang at våre ansatte fikk trusler, men både antallet trusler og truslenes alvorlighet har økt kraftig de siste årene.

Hagensen har registrert en økning i alle landets storbyer, men verst er det i Oslo.

«Jeg skal drepe deg»

Hagensen har ikke ført statistikk på antall trusler, men sier ansatte får SMS-er, e-poster eller telefoner med grove trusler om drap og vold med jevne mellomrom.

– Folk dukker også opp på kontoret vårt for å «ta oss», sier Hagensen.

Det er først og fremst organisasjonens medlemmer eller medlemmenes arbeidsgivere som kommer med truslene. Medlemmene, fordi de ikke er fornøyde med hvordan forbundet har håndtert saken deres. Arbeidsgiverne, fordi de ikke liker at forbundet påpeker ulovlige forhold.

Tør ikke stå frem

NRK har vært i kontakt med flere fagforeningsansatte som er redde for å stå frem i media.

Andre igjen, tør ikke å vitne i rettssaker, må ha politibeskyttelse eller de har fjernet navn, bilde og telefonnummer på foreningens nettsider av frykt for trusler.

– Vi har måttet innføre flere sikkerhetstiltak, forteller Hagensen.

Blant annet har Arbeidsmandsforbundet gjort det vanskeligere å komme seg inn i bygget der de har kontorlokaler.

Knyttes til kriminelt arbeidsliv

Også i Fellesforbundet har ansatte opplevd alvorlige trusler fra medlemmenes arbeidsgivere.

– Vi har tillitsvalgte som har bedt om trygghetsalarm, sier kommunikasjonssjef André Nerheim.

Nerheim og Hagensen opplever at truslene oftest kommer fra arbeidsgivere i private bygg- og anleggsbedrifter eller i renholdsbransjen.

Forbundene mener det har blitt verre etter at utenlandske entreprenører fikk komme inn på det norske byggemarkedet.

– Enkelte av bedriftene fremstår som rene mafia-virksomheter som ikke ønsker å følge norske lønns- og arbeidsvilkår, sier Erna Hagensen.

Et kjent problem

Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening, Jon Sandnes, forteller at trussel-problemet er noe han hører om både titt og ofte.

Han sier de jobber kontinuerlig med å få bukt med useriøse aktører i bransjen, men mener at også myndighetene må på banen for å rydde opp i kriminelle arbeidsmiljøer.

– Myndighetene må legge bedre til rette for et sunt arbeidsliv, og sørge for at flere får fast jobb.

Henlagte saker

Hagensen i Arbeidsmandsforbundet sier de at flere av de alvorligste truslene er anmeldt til politiet, men at sakene ofte blir henlagt.

Av hensyn til de ansatte vil hun ikke gå inn i detaljene i hver enkelt sak. Dermed er det vanskelig for politiet å svare på hvorfor sakene har blitt henlagt. De sier de ikke er kjent med mange slike saker.

– Antageligvis skyldes det at personer som blir utsatt for trusler anmelder det som privatpersoner, og derfor har vi ikke full oversikt, sier politiinspektør Jan Eirik Thomassen ved Akrim-senteret.

Thomassen sier de nå vil dykke ned i anmeldelser for å finne ut hvor stort problemet er. Han sier slike trusler er helt uakseptabelt.

– Ingen i norsk arbeidsliv skal utsettes for trusler om vold på sitt arbeidssted, og det gjelder også for tillitsvalgte. Er trusselen av en spesiell karakter så kan det være straffbart.

Politiet oppfordrer de som utsetter for trusler om å anmelde.