Hopp til innhold

Færre brunsnegler etter sein vår

Sein vår gir sneglene dårlige kår, men ikke bare det: Mange brunsnegler rekker ikke å bli kjønnsmodne i år. Det betyr færre snegler neste år.

Brunsnegle

Færre brunsnegler rekker å legge egg i år.

Foto: Astrid Engen / NRK

For at brunsneglene skal våkne til live om våren må jorda være over seks grader. På Norsk institutt for bioøkonomi på Ås målte de stabilt seks grader ti cm ned i jorda først 1. mai i år.

– Påfallende mange brunsnegler er forsinket i utviklingen på grunn av kald vår. De som er mest forsinket, kommer ikke til å rekke å legge egg i år, sier Erling Fløistad til NTB.

Brunsnegler må bli rundt fem centimeter før de parer seg. Sneglene som bare er tre centimeter nå, rekker ikke å bli kjønnsmodne før paringen i juli og august. Men det kan være unntak fra regelen om størrelsen, og de minste brunsneglene kan komme til å legge egg likevel.

– Kroppsmassen avgjør som hovedregel. De små klarer ikke legge så mange egg. Men en godt fullvoksen brunsnegl legger sine 400 egg, sier Erling Fløistad til NRK.

Når Fløistad har undersøkt brunsnegler i Ås og i Rælingen, har han sett mange som ikke er fullt utviklet etter den kalde våren. Han sier at våronna var forsinka i år på store områder på Østlandet fra Ås og nordover, mens så langt sør som Fredrikstad var det vesentlig mildere.

Eggene klekkes i høst

Erling Fløistad

Erling Fløistad, Norsk institutt for bioøkonomi.

Foto: NIBIO

Eggene til brunsnegla klekkes på ettersommeren, og de små sneglungene overvintrer. Det er grunn til å håpe på færre snegler neste år, mener Erling Fløistad hos NIBIO.

– Er det ikke en upraktisk art som får unger like før vinteren?

– Det kan du si. Jeg satt akkurat og så på dette. Men det er faktisk de minste sneglene som tåler overvintringen best. De små tåler tre kuldegrader, og de tåler underkjøling bedre. Det er ren fysikk.

De litt større sneglene dør ved rundt to kuldegrader. I tillegg har de minste snegleungene en fordel av at de bare trenger små sprekker i jorda for å bevege seg lenger ned i bakken etter hvert som det blir kaldere.

Mulig bestandkollaps

Når brunsneglbestanden går ned i noen områder kan det ha med været å gjøre, det kan komme av aksjoner mot snegla, eller det man kaller bestandkollaps. Det har vært tegn på såkalt bestandkollaps for eksempel ved Grefsenkollen i Oslo, et område i Vestfold og ved Ålesund.

– Noen steder der sneglene har vært lengst, ser de ut til å gå tilbake. Det er noe man forventer når bestander er veldig tette. De tåler ikke leve så tett over tid. Da kan det oppstå epidemier.

Som et ekstra tips til folk med hage eller blomsterbed og som håper på færre brunsnegler sier Erling Fløistad at det lønner seg å forstyrre dem med luking.

– Brunsnegla og også eggene, liker ikke å bli forstyrret. Jo mer man luker eller flytter planter, jo dårligere vil de trives i det området.