Hopp til innhold

Forskere etterlyser trafikkdrepte Oslo-grevlinger

Ser du en påkjørt grevling må du si fra. Eksperter skal undersøke hvor mye miljøgift det er i disse urbane dyrene.

Grevling på Rodeløkka

GRÅ EMINENSE: Grevlingene trives i byen, men er utsatt for miljøgifter. Det skal forskerne se nærmere på. Bildet er tatt på Rodeløkka i forbindelse med James Ewens film «Oslos ville hjerte».

Foto: Earthmedia

– Det blir jo drept en del grevlinger på veiene, så vi tenkte at dette er en lett måte å få tak i dem på, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hun og kollegene skal undersøke hvor mye miljøgift det er i Oslo-grevlingene. Dette er en del av et stort overvåkingsprogram for miljøgifter i dyrs næringskjeder.

– Grevling spiser meitemark, og spurvehauken spiser trost. Resultatene våre blir en indikator for miljøgifter i økosystemet. Det er jo en grense for hvor miljøgiftbelastet dyrelivet skal være, sier Eide.

– Fra før har vi sett at opphopningen av miljøgifter er høyere i bynære strøk, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Død grevling

Mange grevlingliv ender på veien. Forskere vil ha ti døde grevlinger.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Fluor og rottegift

Forskerne trenger ti grevlinger. De skal ta ut leveren og se hvor stor konsentrasjon det er av ulike miljøgifter. I dag vet de ikke hvor mye miljøgifter det er hos grevling.

– Vi legger til grevling i det flerårige overvåkningsprogrammet. Hos meitemark har vi funnet mye fluorstoffer som sannsynligvis kan knyttes til fluor i skismøring.

Fra før er det påvist mye rottegift i blant annet rødrev.

– Rottegifter gir indre skader. Det er ikke greit at dyr lider og dør på grunn av miljøgifter, sier Eide.

Spesialist på søppel

Grevlingen holder til i skog og kulturlandskap, men i likhet med rødrev oppsøker den også urbane strøk. Meitemark er favorittmaten om våren og sommeren, og den kan spise mer enn 200 meitemark i ett måltid. Men grevlingen er en alteter, og i byer og tettbygde strøk kan den spesialisere seg på søppelspising. Der finner den også hiplasser i hulrom under bygninger eller verandaer.

– Vi ønsker oss helst grevlinger fra Oslo sentrum, innenfor Ring 3, men også fra andre områder av byen, sier Eide, som ber folk være observante. Ser du en påkjørt grevling eller kjører du på en, vil forskerne vite det.

Mørketall i trafikken

Hvor mange grevlinger som dør i oslotrafikken hvert år er uklart. Viltnemnda rykker ut 15-30 ganger for å avlive eller hente ihjelkjørte grevlinger.

– Mørketallene er store. Veldig mange melder ikke fra om påkjørsler, sier Knut Johansson i viltnemnda i Oslo. Han sier dette har flere årsaker: Noen ikke gidder å si fra, noen vet ikke hvor de skal si fra og enkelte blir «satt ut» og vet ikke hva som skjedde.

– Men det smeller voldsomt når du kjører på en grevling, så du merker det garantert, sier Johansson.

– Vi trodde vi skulle klare å få tak i dem selv, men det var visst ikke så lett. Derfor trenger vi hjelp fra oslofolk, sier forsker Nina Eide.