I dag kom dokumentet som tallfester det mange har hevdet lenge:
Måten vei- og kollektivinvesteringene i Oslo og Akershus finansieres på, er ikke bærekraftig i lengden.
Det handler om forslaget til handlingsprogram for Oslopakke 3 i perioden 2020-2023. Det forteller hvor mye penger Oslo og Akershus kan forvente å få fra bomstasjonene og hva pengene skal brukes til.
I mål med 2020
– Jeg er glad for at vi er i mål med ferdig finansiert opplegg for 2020, sier fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H) i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Hun sitter i styringsgruppa for Oslopakke 3, som står bak forslaget. Den består også av Oslos miljø- og samferdselsbyråd Arild Hermstad (MDG), konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud og jernbanedirektør Kirsti Slotsvik.
Den dramatiske inntektssvikten sier pressemeldingen ingenting om. Men i selve handlingsprogrammet er tallenes tale klar:
Allerede neste år regner man med å få inn mer enn 200 millioner kroner mindre enn man trodde for bare ett år siden. I årene som kommer ventes gapet å øke ytterligere.
For de neste fire åra samlet er inntektene halvannen til to milliarder kroner lavere enn det man la til grunn i fjor.
Fortsatt elbil-rabatt
Dilemmaet til politikerne er at inntektssvikten skyldes at Oslopakke 3 når målene som er satt.
Stadig flere velger å la bilen stå. Og stadig flere av dem som fortsatt velger bilen, kjører elbil.
1. juni skal elbilene for første gang betale i bommene i Oslo og på bygrensa. I første omgang slipper elbilistene unna med et mindre beløp. Men allerede i 2020 trappes elbiltaksten opp til halvparten av det fossilbiler betaler.
Mer er det ikke mulig å kreve inn. Stortinget har nemlig bestemt at elbiler skal ha minst 50 % miljørabatt i alle landets bomstasjoner.
– Før eller siden må vi ta debatten om elbil-rabatten må vekk, sier Anette Solli til NRK.
– Med endringene i bompengesystemet 1. juni er taket nådd for hva vi kan kreve fra bensin- og dieselbiler, sier hun.
Arild Hermstad sier at det ikke er aktuelt å gjøre noe med bompengesystemet nå utover det som er bestemt.
– Det skjer store endringer 1. juni. Usikkerheten rundt inntektene i fremtiden er større enn noensinne. Det er vanskelig å forutsi hvordan de 52 nye bommene vil slå ut og hvordan det påvirker elbil-utviklingen at de faktisk begynner å betale, sier han.
Bruker mer enn de har
Hvilke prosjekter som eventuelt blir rammet av inntektstapet, er foreløpig uklart. Forslaget til handlingsprogram tar bare delvis konsekvensen av bompengesvikten.
Det legger nemlig opp til å bruke én milliard kroner mer enn det man har å rutte med de neste fire åra.
– Denne underbalansen vil bli håndtert i fremtidige rulleringer av handlingsprogrammet, heter det i selve dokumentet.
Det betyr i klartekst at man utsetter problemet.
Kutt i T-bane og trikk
Noen poster er imidlertid kuttet betydelig også i forslaget som nå skal behandles av Oslo bystyre og Akershus fylkesting.
Det dreier seg om sekkeposter som «lokale veitiltak» og «Oslo trikk og T-bane».
Eksempler på prosjekter under postene som nå er krympet, er Røatunnelen og trikketunnelen i Kongsveien.
Fornebubane og T-banetunnel
Ifølge pressemeldingen fortsetter satsingen på kollektiv, sykkel og gange. Oslopakke 3 vil bevilge midler til blant annet dette:
- Store prosjekter som Fornebubanen, kjøp av nye trikker i Oslo, nytt signalsystem for T-banen og T-banetunnel i Oslo sentrum, inkludert ny Majorstua stasjon.
- Betydelige midler til drift av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.
- Betydelige summer til utbygging av sykkelveinettet i Oslo og Akershus.
- Av veiprosjekter ligger ferdigstillelse av E16 Sandvika - Wøyen inne, og planleggingsmidler til E18 på Filipstad.
– Hele 98 prosent av Oslos bompenger går nå til kollektiv, sykkel og gange, sier miljø- og samferdselsbyråd Arild Hermstad.
– Bompengene er et spleiselag for en bedre by, som sikrer at Oslo får T-bane, flere busser og mer sykkelvei i årene fremover, sier han.
