Ville kutte ut veisalt - siden har saltingen eksplodert

I Oslo er bruken av veisalt mellom fire- og femdoblet siden 2012. Det har skjedd selv om alle partier ville kutte ut miljøskadelig salting.

Berg av veisalt på Filipstad med Camilla Wilhelmsen

SALTFJELLET: Camilla Wilhelmsen og Frp foreslår å fase ut bruken av veisalt.

Foto: Anders Fehn / NRK

Saltberget på Oslo havn illustrerer hvor mye salt som blir pøst ut over gater og veier i hovedstaden.

Da NRK besøkte Filipstadkaia sammen med Frp-politiker Camilla Wilhelmsen, besto saltfjellet av om lag ti tusen tonn med grovt salt. Det skal ut på glatte vinterveier over hele Østlandet.

På det kommunale veinettet i Oslo ble det til sammenligning brukt 26.000 tonn veisalt og nær fem millioner liter saltlake sist vinter.

Lastebiler laster salt på Filipstad.

FRA SPANIA: Saltet på Filipstadkaia er importert fra Spania. Det pumpes over i lastebiler og skal hindre glatte veier på Østlandet.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Jeg syns det er ille. Det er mer enn tredoblet de tre siste årene. Jeg forstår ikke at det er nødvendig å bruke på så mye veisalt på veiene og fortauene, sier Wilhelmsen.

Såre poter

Frp fremmer nå forslag i bystyret om å erstatte veisalt med mer miljøvennlige alternativer. Camilla Wilhelmsen viser til at skadevirkningene er godt dokumenterte.

Camilla Wilhelmsen med fjellet av veisalt på Filipstad i bakgrunnen.

SORT SLAPS: Camilla Wilhelmsen sier at noen veier sikkert må saltes på grunn av trafikksikkerhet, men er lei av å gå i sort slaps om vinteren.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Det er skadelig for trær og vegetasjon. Bilene våre ruster opp mye fortere, og det er skadelig for asfalten.

– Og tillegg er det skadelig for dyrevelferden. Det er mange dyr som får såre poter av veisaltet, sier Frp-politikeren.

Salt-eksplosjon

Frp-forslaget ligner til forveksling et MDG-forslag om å fase ut veisalt fra 2012. Det fikk støtte fra et enstemmig bystyre.

Veisalting kan gi miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- og betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader.

Hanna Marcussen (MDG) og Harald Nissen (MDG), 2012

– MDG har hatt miljøbyråden siden 2015. Det ser ikke ut som de har gjort noe særlig, for bruken av veisalt har eksplodert siden de fikk byrådsmakten, sier Wilhelmsen.

Tall fra Bymiljøetaten viser at saltbruken er mellom fire- og femdoblet siden 2012. De tre siste åra har saltingen tatt helt av.

Salting og strøing pr. vintersesong

Vintersesong

Salt i tonn

Saltløsning i m3

Singel i tonn

2011/2012

5 926

864

7 064

2012/2013

8 581

2 962

11 237

2013/2014

7 311

1 528

4 935

2014/2015

6 840

2 676

11 219

2015/2016

8 050

1 295

9 595

2016/2017

9 481

2 635

14 804

2017/2018

18 871

8 639

38 285

2018/2019

26 303

4 854

29 855

Mer holkeføre

Joakim Hjertum

VÆRET HAR SKYLDA: Joakim Hjertum i Bymiljøetaten sier at flere vinterdager med temperaturer rundt null er hovedårsak til Oslo kommune salter så mye.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Været de siste vintrene får det meste av skylda. Senest i går var veiene såpeglatte på grunn av underkjølt regn og måtte saltes.

– Har vi en stabil, kald vinter med ti kuldegrader og nedbør, bruker vi ikke salt, sier seksjonssjef for veidrift i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum.

– Har vi vær som nå med rundt null og nedbør, så bruker vi mer salt, sier Hjertum.

– Er grus et alternativ?

– Det kan være et alternativ på enkelte veier, men da må vi ha snø- og isdekke for at grusen skal ligge. På enkelte veier kan vi ikke akseptere snø- og isdekke. Da må vi bruke et vinterkjemikalie, sier han.

Dyrt alternativ

Kommunen har for tiden et prøveprosjekt der vanlig veisalt - natriumklorid - blir erstattet av mer miljøvennlig natrumformiat. Problemet er at det er mellom ti og tjue ganger så dyrt og ikke smelter is like bra.

Andre grunner til at saltbruken har økt er at flere kommunale veier skal være snø- og isfrie, ikke minst flere sykkelveier og fortau.

Saltspreder på lastebil. Fra Bjølsen i Oslo

SALTSPREDER: Bymiljøetaten har krav om at entreprenørene har teknisk utstyr som ikke salter mer enn nødvendig.

Foto: Birgitte Wold Ingebretsen / NRK

– At det tar lengre tid enn jeg trodde i 2012 kan vi nok slå fast, sier fungerende miljø- og samferdselsbyråd Hanna Marcussen (MDG)

Det var hun som førte forslaget om å fase ut veisalt i pennen.

– Jeg hadde nok ikke trodd at det skulle være så vanskelig å finne fullgode alternativer til salt, innrømmer hun.

Gjerrige maskiner

Hanna Marcussen på Elveli gård

MANGEDOBLET: Saltingen i Oslo er mellom fire- og femdoblet siden MDG foreslo å fase ut bruken. Vanskeligere enn jeg trodde, sier Hanna Marcussen

Foto: Vegar Erstad / NRK

Også Marcussen skylder på føreholdene de siste vintrene med temperaturer rundt null og glatte veier. Hun peker på at det også blir gruset langt mer enn før.

– Jeg skulle ønske vi greide å redusere saltbruken, sier MDG-toppen.

Hun viser til at forsøket med formiater skal evalueres. Dessuten stiller kommunen strenge krav til at maskinene er så gjerrige som mulig på saltet.

– Men trafikksikkerhet og det å ha gode forhold også for gående og syklende på hovedveinettet, er krevende når det har vært sånne føreforhold som de siste vinterne, sier Hanna Marcussen.

Berg av veisalt på Filipstad

TI TUSEN TONN: Så mye salt inneholder saltberget på Filipstad. I Oslo-gatene ble det brukt 26.000 tonn veisalt og nær fem millioner liter saltlake sist vinter.

Foto: Anders Fehn / NRK