NRK Meny
Normal

Griser gomler grantrær og redder regnskog

Trær, tang og tare skal bli en viktig ingrediens i kostholdet til norske dyr. Og disse små grisene er prøvekaninene.

Forsknings-griser i Ås

SVINAKTIG GODT: Her ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås er 48 griser med i prosjektet. De er delt inn i tolv båser, som får ulike typer blanding av det nye fôret. Og grisen elsker det, ifølge matmor og forsker Margareth Øverland. Grisene får tre måltider hver dag.

Foto: Knut Martin Løken / NRK

Norsk dyreforproduksjon kan redde regnskog og bli svært viktig for miljøet på verdensbasis. Derfor spiser grisungene på Universitetet i Ås nå grantrær, istedenfor importert kraftfôr.

– De syns foret er veldig godt. Så de spiser godt og vokser godt, sier Margareth Øverland, professor og senterleder for Foods of Norway.

Hensikten med prosjektet er å bedre dyrehelsen gjennom å lage bedre fôr, og å få til et mer klimavennlig landbruk. Ideen kommer fra forskningssenteret Foods of Norway på universitetet.

Fra gran til mat

Margareth Øverland

Professor og senterleder for Foods of Norway, Margareth Øverland håper denne granflisen kan erstatte kraftfor som inneholder soya.

Foto: Knut Martin Løken / NRK

Men selv om den helt spesielle dietten består av helt vanlig granbar, tang og tare, så må det bearbeides før det blir til dyremat.

Enkelt fortalt så fungerer det slik at grantreet blir kuttet opp til flis. Cellulosen i treet blir omgjort til sukker ved hjelpe av spesielle enzymer.

Dette sukkeret blir tilsatt gjær, som er proteinet i det som skal bli grisemat. Deretter blir gjæren tatt ut og tørket.

Gjæren blir blandet med korn, mineraler og annet snadder, og omgjort til pellets som er perfekt for magen til små griser.

– Dette er viktig. Her kan vi med bruk av fornybar biomasse som trær, være selvforsynte når det gjelder proteinrike råvarer til gris og fisk. Det har store miljøeffekter. Da blir vi mindre avhengig av den sårbare importen av soya fra Brasil, sier Øverland.

Svært mye av norsk for er i dag regnskogødeleggende soya og annet kraftfor. Målet er at treflisen skal erstatte så mye som en femtedel av dette, og at teknologien så tas i bruk globalt.

Trenger hjelp av politikere

Men for at det skal skje, etterlyser forskerne politisk vilje til å satse mer penger.

– Vi trenger hjelp fra politikerne til å ta kunnskapen i bruk, slik at vi satser i Norge for å være selvforsynte, sier forskeren.

– Mye av den forskningen vi er nødt til å satse på handler om å løse de problemene verden står ovenfor, uten å skape nye problemer. Det handler om å ta bedre vare på ressursene, og da er denne type prosjekter veldig spennende, sier Une Aina Bastholm i MDG.