NRK Meny
Normal

Drukner fremmede planter i kokende vann

Kokende vann brukes mer og mer til å ta livet av svartelista planter. Oslo kommune bruker metoden som er miljøvennlig, sprer ingen giftstoffer og så enkel at man kan gjøre det i sin egen hage.

Kokende vann brukes mer og mer til å ta livet av svartelista planter.

TRUSSEL: Gravbergknapp, den lysere planten til høyre, og Sibirbergknapp, mørkere til venstre, er to svartelistede plantearter som finnes på Malmøya og som kommunen vil utrydde.

– Spredning av fremmede arter som fortrenger naturlig vegetasjon er en av de største miljøutfordringene vi har i dag, sier Bård Bredesen, naturforvalter i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Bård Bredesen

UGRESSBEKJEMPER: Bård Bredesen, naturforvalter i Bymiljøetaten i Oslo.

Foto: Vegard Evjen Valestrand / NRK

Kommunen har testet forskjellige metoder for bekjempelse av risiko-plantene på Malmøya, som er ekstra utsatt.

– På Malmøya og andre øyer i Oslofjorden er det unike, artsrike miljøer, men hvis de fremmede plantene får spre seg risikerer man at øyene blir biologiske ørkener, mener Bredesen.

Flere av risiko-artene har tidligere vært populære hageplanter og har spredd seg over hele landet.

De mest skadelige fremmedartene er forbudt å selge i hagesentre og å plante i hager, parker og andre områder. Man må imidlertid ikke fjerne planter man har i hagen fra før. Fra 1. januar i år ble forbudet utvidet til å gjelde enda flere planter.

Danker ut andre metoder

Bård Bredesen og Paulina Nowicka

SPYLER: Bredesen sammen med Paulina Nowicka, som viser hvordan spyleren fungerer.

Foto: Vegard Evjen Valestrand / NRK

På Malmøya testet Oslo kommune tre metoder for å ta knekken på plantene:

  1. Tildekking - et område dekkes med en svart duk som stenger ute alt sollys. Dette har størst effekt, men dreper også alt liv, ikke bare den uønskede planten.
  2. Luking - minst effektivt fordi det er vanskelig å ta alle røttene, noe som gjør at plantene ofte vokser opp igjen.
  3. Varmtvannsbekjempelse - plantene spyles med store mengder glohett vann. Dette er mer effektivt enn luking, samtidig som det bare tar livet av den uønskede arten. Prosessen må gjentas noen ganger for å bli helt kvitt plantene.

Bredesen fra Bymiljøetaten sier kommunen hvert år bruker nesten tre millioner kroner på bekjempelse av uønskede plantearter.

Skånsomt for miljøet

– Det finnes ingen rask løsning på dette problemet. De fremmede plantene tåler mye, så prosessen må gjentas flere ganger, sier Benedikte Watne Oliver.

Benedikte Watne Oliver

PLANTEFORSKER: Benedikte Watne Oliver, stipendiat ved NMBU i Ås.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Hun er stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, og har studert effekten til kokende vann på planter. Oliver sier metoden fortsatt er i startgropen, men at den vil bli vanligere.

– Det vil bli strengere å bruke sprøytemidler og vann kan være et godt, miljøvennlig alternativ, forteller planteforskeren.

Ifølge Oliver er sprøytemidler den vanligste metoden fordi de er både billige og effektive.

Planter etter varmtvannsbekjempelse

RÅTNER: De grå 'trådene' er planter som har blitt spylt med nesten kokende vann. De vil nå råtne og bli til jord.

Foto: Vegard Evjen Valestrand / NRK

– Men det er skadelig for alt rundt den fremmede arten og usunt for personen som sprøyter, sier hun.

Metoden med varmt vann er så enkel at hvem som helst kan bruke den i sin egen hage.

– Jeg har gjort det selv mot løvetann hjemme. Da kokte jeg bare opp litt vann og helte det over løvetannen. Man må gjenta det noen ganger, men det fungerer, forteller Oliver.