Se for deg dette:
Du er på vei hjem fra jobb. Blodsukkeret er lavt, du er sulten og sliten. Foran deg ser du en stor reklameplakat med en rykende fersk pizza.
Fristende?
– Vi vil heller ha reklame som påvirker oss i en sunnere retning, sier Tone Tellevik Dahl, som er helsebyråd i Oslo.
Ideen kommer fra London, som fra 1. februar i år innfører forbud mot å reklamere for usunn mat og drikke på offentlig transport. I fjor innførte Amsterdam et lignende forbud.
– Vi ser stadig vekk reklamer for hamburgere og sukkerholdige drikker. Det er ikke bare barn som lar seg påvirke. Det gjør voksne også, sier helsebyråden fra Arbeiderpartiet.
Reklame påvirker hva vi spiser
Forbudet mot reklameplakater med mat med for høyt innhold av fett, salt og sukker skal være med på å bekjempe økt fedme og overvekt.
Forskning har vist at dette er en av de største truslene mot folkehelsa i vestlige land i dag.
– Vi vet også at markedsføring blant annet påvirker spisevanene våre. Jeg synes dette er en god ide for å fremme folkehelsen i Oslo, mener Tellevik Dahl.
Foreløpig kun et ønske
Helsebyråden ønsker derfor å bruke sin makt som eier av kollektivtrafikken til å redusere bruken av reklame for usunn mat der. Dette vil da gjelde på buss, trikk og T-bane.
Forbudet er ikke vedtatt, men skal nå utredes.
Oslo-politikeren ønsker også å forby usunn reklame på stasjonsområder, billettautomater og venteskur. Politikerne skal se nærmere på hva slags handlingsrom de har her.
– Ikke noe stort problem
Reklame for usunn mat er ikke noe stort problem, skal vi tro forskerne.
– Våre kartlegginger viser at usunn matreklame ikke er noe stort problem. Tvert om ser vi at det er veldig mye reklame for sunne matprodukter. Det skal være naturlig, friskt og rent. Vi ser også at folk er stadig mer opptatt av sunnhet og helse, sier Annechen Bahr Bugge, forsker ved SIFO/OsloMet.
Forskningen viser derimot at det ofte er vanskelig å finne sunn mat i for eksempel kiosker og gatekjøkken, for nordmenn som er glad i å spise mat når de er på farten.
– Det forbrukerne opplevde som det største problemet, var at de ikke fant sunne alternativer på slike spisesteder. Jeg tror kanskje det er en enda større utfordring enn reklame. Vår kartlegging viser at det faktisk er en liten andel av matreklamen som er usunn, sier Bugge.
– Vi forholder oss til lover og regler
Sporveien, som står for det meste av kollektivtrafikken i Oslo, er ikke spesielt bekymret for byrådens ønske.
– Jeg tror ikke det vil føre til et stort problem. Reklameinntektene fra kollektivmidler og stasjoner går tilbake til kollektivtrafikken. Vi har selvfølgelig god nytte av de pengene som tjenes, men innenfor regelverket som gjelder. Det vil vi forholde oss til, sier kommunikasjonssjef Cato Asperud.
Selv i dag forholder Sporveien seg til markedsføringsloven og regler som vedtas for salg av reklame.
– Det vil vi selvfølgelig fortsette å gjøre, sier Cato Asperud, om forslaget til helsebyråden.