– Vi er skremt og mange av oss sliter med nattesøvnen, sier Vidar Hoel. Han er en av beboerne i Lensmann Klevs vei på boligfeltet Holt Vestvollen. En del av husene i denne veien ligger inntil, eller muligens oppå, Skedsmo kommunes gamle søppeldeponi.
Det er her kommunen har kjøpt og vil rive ett hus som har hatt store problemer med gassinnsig og setningsskader. Ved ett tilfelle tok metangassen fyr på badet.
Dette gjør mange urolige.
– Ungene maser. Hva skjer med oss pappa? Når skal de rive huset vårt? Må vi flytte? Det er mange bekymringer som kverner i oss. Kommunen kunne vært åpne, ærlige og svart på spørsmålene våre, men de velger å være tause, sier Hoel.
- Les:
Etterlyser svar
Huseierne i Lensmann Klevs vei 160–186 har gått sammen og bedt om svar på en rekke spørsmål. Deriblant:
- Har kommunen kontroll på helsefarene forbundet med lekkasjene?
- Vet kommunen nøyaktig hvor deponiet ligger?
- Vet kommunen hva deponiet inneholder?
- Hva gjør kommunen med hus som har, eller får setningsskader.
I brevet ba huseierne om svar innen 15 dager fra mottak, noe de ikke fikk.
Skylder på mange spørsmål
Da NRK tok kontakt med Skedsmo kommune onsdag ettermiddag, lovte de svar innen en til to dager.
– Vi har fått et langt brev med mange spørsmål, og vi har brukt en del tid på å besvare alle, sier Birger Marøy, avdelingssjef for kommunalteknikk i Skedsmo kommune. Det viser seg likevel at en del av svarene beboerne etterlyser, vil stå ubesvart til nærmere sommeren. Det gjelder spørsmålet om hvor deponiet ligger.
– Vi har fått et pålegg fra Fylkesmannen om å kartlegge utstrekning og innhold i deponiet. Vi har frist til 1. juni med å gjennomføre den undersøkelsen, og den jobber vi med. Vi er avhengig av at det må bli vår før vi får gravet og boret i grunnen, sier Marøy.
- Les:
Vil engasjere advokat
Huseierne vil også vite om kommunen tar ansvar for skader på hus, som følge av at husene siger. Flere av husene i Lensmann Klevs vei har skakke vegger og gulv, og huseierne frykter skadene skyldes at huset er bygget oppå en søppelplass.
Men kommunen er ikke uten videre klar til å påta seg ansvaret.
– Om det er huseierne som har ansvaret eller om det er kommunen, det er jeg ikke i stand til å svare på i dag, sier Marøy.
Nå akter beboerne å skaffe seg juridisk assistanse.
– Vi vil ha en advokat til å se på saken vår. Vi mener vi har en god sak, og at vi kan ta ut en stevning mot kommunen. Både for å få informasjon og for å få fortgang i prosessen med å finne en løsning, sier Hoel.