NRK Meny
Normal

Dear John

Lasse Hallström er en dugelig filmmaker, problemet hans er at han har elendig smak, mener NRK Østlandssendingens anmelder.

Dear John

John Tyree (Channing Tatum) og Savannah Curtis (Amanda Seyfried) forelsker seg i filmen. Lagt inn: 08-02-2010

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

Den svenske regissøren Lasse Hallström har lenge hatt en høy stjerne hos filmelskere.

Dette skyldes først og fremst filmen Mitt liv som hund fra 1985, som ble laget i Sverige.

Hallström har siden nittitallet laget film i Hollywood, og spesialisert seg på bredt anlagte, sentimentale filmer, som Siderhusreglene, Hva skjedde med Gilbert Grape og Chocolat.

En kjærlighetshistorie

Lasse Hallström lager jevnt over dårligere og dårligere filmer.

Dear John handler om to unge mennesker som blir forelsket. Men han er soldat og må snart reise bort, så istedenfor å være sammen, skriver de brev til hverandre.

Spørsmålet er hvor lenge hun kan vente på at han skal komme hjem igjen, så de kan gifte seg. Vi møter Channing Tatum og Amanda Seyfried i hovedrollene.

Det har blitt ganske vanlig at moderne amerikanske krigsfilmer ikke bare handler om selve krigen, men også om soldatenes privatliv og savn etter å komme hjem.

De slites mellom det militære og det sivile livet, og når de endelig kommer tilbake, er det ingen som helt skjønner hvordan de har det, så de føler seg isolert. Dette har vi sett i bl.a The Hurt Locker, Jarhead og Brothers, dette er krigsfilmer som beskriver den avstanden soldatene føler til hjemlandet.

Dear John drar veksler på disse filmene. Men dette er først og fremst en kjærlighetshistorie med krigen som et dramatisk bakteppe.

Elendig smak

Lasse Hallström er en dugelig filmmaker, problemet hans er at han har elendig smak.

Dear John er en vulgær og overlesset tåreperse som trykker på alle tenkelige knapper i håp om å bevege publikum. Bildene er utstuderte inntil det glorete, og det er følsom gitarklimpring i hver eneste scene.

Det er også komplett umulig å føle noe som helst sympati med disse to hovedpersonene. De er litt for gode til å være sanne. Han er en soldat som drives av idealisme og patriotisme, og han tar seg av faren sin, som er autist. Hun har som drøm å etablere et ridesenter for autister, og har alltid tid til å hjelpe naboene.

Mot slutten, når vi begynner å glede oss til at dette snart er over, toppes det hele med en kreftdiagnose.

The Hoax

Det er noe desperat og løgnaktig over denne filmen. Den tar opp helt sentrale temaer på en skjødesløs og manipulerende måte.

Den skal ha deg til å føle veldig mye, men jeg merket faktisk ikke noe.

Lasse Hallström overrasket i 2006, med The Hoax, en smart og fengende film med Richard Gere, som foregikk i New Yorks litterære miljø på syttitallet. En kjempefilm. Det er disse unntakene som gjør at man aldri helt gir opp Hallström. Selv om det er fristende.