De strikker og syr for et bedre liv

– Jeg gleder meg til hver gang, smiler Lidia Vadova.

Nede i kjelleren på Tøyenkirken sitter det seks strikkende kvinner rundt bordet denne torsdagen. Tre av dem er norske frivillige strikkehjelper i Kirkens Bymisjons tiltak "Rom for fattige tilreisende".

– Jeg blir ganske imponert over hva disse damene får til, sier Sunniva Helgesen.

Hun var den som kom med ideen til kurset. Helgesen har selv blitt 85 år gammel, og stiller fast som frivillig for de tilreisende som vil lære seg strikkefaget.

– Jeg synes det er ålreit å være med på noe. Jeg jobber også litt i menigheten med å strikke til folk i andre land som trenger det.

Blir møtt på en annen måte

I to år har strikkekurset eksistert. Så langt har 30 romkvinner vært innom tilbudet. Det er gratis og krever ingen påmelding.

– Alle jeg har møtt her er fantastiske mennesker med store hjerter, sier Camelia Preda.

Hun er en av veterandeltagerne, og har blitt rask med pinnene. Nå bruker hun 3–4 timer på et par tøfler.

– Jeg liker å jobbe, smiler Camelia beskjedent.

Samtalen rundt bordet går stort sett via tolker eller med kroppsspråk. Selv om de fleste ikke kan norsk, merker de at de blir møtt på en annen måte når de sitter på gata med strikketøy i hendene.

– Folk er hyggeligere når de ser at jeg gjør en jobb og at jeg prøver å gjøre noe mer enn å tigge, sier Lidia.

Hilde Kirkebøen er prosjektleder for tiltaket, som foreløpig har finansiering ut 2015.

– De opplever en større verdighet. De får solgt det de lager og blir også bedt om å lage ting på oppdrag. Det er artig, sier Kirkebøen.

Sykurs med store planer

Lenger inn i lokalet høres lyden av symaskiner.

Her pågår et sykurs der deltagerne lærer seg faget over flere uker. De lager spesialdesignede ullkåper, og i dag er tiden inne for å lære seg å lage knapphull forteller kurslærer Marit Melilot.

– Utfordringen er at plasseringen skal være riktig, og det gjelder å få det rett første gang.

– Jeg er litt redd nå, ler Ofelia Vaduva.

Med konsentrasjon og stødig hånd går det likevel bra, og den blå jakken nærmer seg ferdigstillelse.

For sykurset har Kirkens Bymisjon ganske høye ambisjoner, forteller Kirkebøen.

– Målet er å få til faste avtaler med et marked i Norge og flytte produksjon til Romania etter hvert slik at den blir bærekraftig for kvinnene og på pris. Målet er at de skal leve av noe annet enn å tigge på gata.

Bra respons på prosjektet

Kirkens Bymisjon har søkt entreprenørskapsmidler til prosjektet, og løpet av april reiser de til kvinnenes hjemby i Romania.

– Vi skal se på mulighetene for å samarbeide med en hjelpeorganisasjon der, som skal følge opp syprosjektet. Dette søker vi EØS-midler for, sier Kirkebøen.

I Norge har syprosjektet fått god respons fra markedet. I tillegg til kåpene som alle kan bestille, har en designer en prøvebestilling inne på skjørt. De har også en bestilling på 120 bærenett for en konferanse.

– Mange ønsker å satse på god etisk klesproduksjon og det ser de en mulighet til her.