NRK Meny
Normal

Bystyret vil straffe foreldre som ikke lærer barna norsk

Bystyret i Oslo vil kartlegge språket til treåringer og straffe foreldre som ikke sørger for at barna lærer norsk. Opposisjonen frykter at det vil gi helsestasjonene et like dårlig rykte som barnevernet i deler av minoritetsbefolkningen.

Seljedalen barnehage i Bergen

TESTER TREÅRINGER I BARNEHAGEN: Slik ser det ut når Seljedalen barnehage i Bergen kartlegger språkferdighetene til Thea (3), Lucius (2) og Marius (3). De følger nøye med når pedagogisk leder Liv-Elisabeth Mundal Karlsen drar frem figurer fra kofferten og spør hva slags dyr det er. Leken er den del av språkkartleggingen Tras. Nå ønsker bystyret i Oslo å kartlegge alle treåringer, enten i barnehagene eller på helsestasjonene.

Foto: Susanne Sundal Clausen / NRK

Budsjettenigheten mellom byrådspartiene og Fremskrittspartiet i bystyret inneholder fire forskjellige vedtakspunkter som alle har til hensikt å bekjempe mangelfulle norskkunnskaper blant barn.

Flertallet ber blant annet regjeringen vurdere bortfall av økonomiske stønader hvis foreldrene motarbeider at barna deres lærer norsk. De borgerlige vil dessuten ha obligatorisk språkkartlegging av alle treåringer i forbindelse med 3-årskontroll på helsestasjon eller i barnehagen.

Camilla Wilhelmsen

Camilla Wilhelmsen (Frp) vil språkteste alle 3-åringer.

Foto: Sturlason / www.sturlason.no

Obligatorisk språktesting av treåringer var et av kravene Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for under budsjettbehandlingen. I dag er det 2-årskontroll og 4-årskontroll på helsestasjonene. Leder for Oslo Frp, Camilla Wilhelmsen, sier at det ligger i vedtaket at det også bør innføres en 3-årskontroll.

– Treåringene som går i barnehage blir språktestet allerede i dag. Det vi snakker om her, er en måte å fange opp de som ikke går i barnehagen som treåringer på, sier Wilhelmsen.

– Tidlig innsats er avgjørende viktig for å lære barna norsk. Vi ønsker å gi alle barn muligheten til å lykkes i det norske samfunnet, og det kan ingen være imot, sier hun.

Hvorfor ønsker dere å ha muligheten til å innføre økonomiske sanksjoner?

– Når noe som er så grunnleggende viktig som å lære norsk ikke fungerer, er det nødvendig å ha et ris bak speilet. Vi ser at 70 prosent av minoritetselevene har vedtak om særskilt norskopplæring når de begynner på skolen, og det er ikke bra nok, sier Camilla Wilhelmsen.

Les også: Forsker advarer mot språktest av småbarn

Tror færre vil møte opp på helsestasjonen

Rødts gruppeleder Bjørnar Moxnes sier til NRK at han dette kan få alvorlige konsekvenser.

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes (Rødt).

– I dag er det mange med innvandererbakgrunn som har liten tillit til barnevernet. Det er et stort problem, men mange møter opp på helsestasjonen fordi de har tillit til den. Hvis det blir en straffe- og sanksjonsinstans, tror jeg langt færre vil møte opp der, sier han.

– Det er alvorlig, for helsestasjonene oppdager viktige ting. Den kan avdekke vold mot barn og problemer i hjemmet. Derfor er det viktig at folk møter opp.

Tidligere har leder i Somalisk nettverk, Bashe Musse, fortalt at han vet om flere familier som har reist fra Norge etter at barnevernet har vært i kontakt med foreldrene. Noen ganger har barna reist til utlandet uten foreldrene sine, andre ganger forlater hele familier Norge for å unnslippe myndighetene.

– Frykten for barnevernet er så sterk hos noen at de flytter fra Norge etter bare å ha fått en bekymringsmelding, sa Musse til NRK.

Les også: Hva skjer når barnevernssaker blir diplomatiske kriser?

Foreslår heller ha gratis kjernetid

Barnehagene blir ofte trukket fram som den viktigste nøkkelen til at barn fra innvandrerfamilier lærer seg norsk godt nok før skolestart. I høst viste en Fafo-rapport at flere barn av innvandrere mister viktig norskopplæring, fordi foreldre ikke forstår hvordan de skal skaffe barnehageplass. En annen utfordring er det økonomiske, der flere mener at kontantstøtten fører til at barna heller er hjemme.

Gratis kjernetid i barnehagen er ett av tiltakene som skal nå disse foreldrene, og det er ifølge Elvis Nwosu (Ap) en bedre løsning stedet for bystyrets forslag. Han støtter Bjørnar Moxnes, og vil heller ha andre virkemidler for å nå målet aller er enige om. Nemlig at alle barn skal lære norsk så tidlig som mulig.

– Derfor er vi veldig villige til å gå inn for gratis kjernetid, og bruke andre virkemidler for å stimulere språkutvikling, sier Nwosu.

Han tror ikke frykt for sanksjoner vil føre fram, og sier at han synes det er feil at foreldre skal gå rundt og frykte at noen skal ta dem.

– Jeg er veldig redd for at vi ikke kommer noen vei med trusseltiltak. Konsekvensen kan være den mistilliten som vi ser i dag mot barnevernstjenesten, sier Nwosu.

Les også: – Helsesøster er alfa-omega for å avdekke overgrep

– Unødvendig kritikk

Ola Kvisgaard

Ola Kvisgaard (Høyre).

Foto: nyebilder.no / Oslo Høyre

Ola Kvisgaard er Høyres fraksjonsleder i bystyrets helse- og sosialkomité, som har ansvaret for helsestasjonene. Han synes kritikerne trekker konsekvensene av de ulike vedtakene altfor langt.

– Jeg synes dette er en helt unødvendig kritikk. Det vi ber om er at byrådet vurderer disse problemstilingene, sier Kvisgaard.

– I Høyre ser vi at det er en stor ulempe for et barn å ikke ha gode norskkunnskaper ved treårsalder. Det betyr at barnet har et stort handikap når det begynner på skolen. Når barnet er tre år er det absolutt tid for å se på det og vurdere tiltak, og det er det vi ber byrådet gjøre nå.

Skal foreldrene straffes hvis de ikke har sørget for tilstrekkelig norskopplæring?

– De skal ikke straffes, men det er samfunnets oppgave å sørge for at alle barn ha rtilstrekkelig kunnskap til å begynne på skolen. Det å ikke gi barna tilstrekkelig norsk kunnskaper før de begynner på skolen, er å gi dem en dårlig start i livet, sier Kvisgaard.

Les også: – Vårt mål er at Oslo-barnehagen skal bli landets beste