Fakta
LYD OG VIDEO
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
- Hør kåseriet her
- Truls' fredagskåseri, Østlandssendingen
Vi ante ikke at vi hadde det så fælt, her i Oslo-gryta. Om vinteren puster vi inn luft som er mer forurenset enn lufta i Mexico City, blir vi fortalt. Hva nå det måte bety. Og så ille er det at EU ikke ville tillate sine borgere å puste i Oslo-luft en stille og kald vinterdag.
Det er godt vi ikke er medlem av EU da, så slipper vi å holde pusten.
Skylda for alt dette legger samferdselsministeren på Oslo kommune. Kommunen gjør ikke nok for å rense lufta, sier statsråden og peker selvsagt på trafikken på gater og veier som det store problem.
Vår nye byråd for miljø og samferdsel avfeier statsrådens kritikk og påstår at det er gjort mye, og han hylder personbilen, biler som har sluttet å forurense, biler som etter hans oppfatning nærmest er å betrakte som berikelse for miljøet. Nå er det kollektivtrafikkens dieselbusser som er byrådens og Oslo-luftas hovedfiende.
PR-stunt
Men uansett statsrådens svartmaling og byrådens mer håpefulle vyer, blir lufta ille også i vinter. Det veit vi. Så kan politikerne si hva de vil for å tekkes sine menigheter.
Forurensningslokket ligger tjukt over Oslo på kalde vinterdager. Foto: NRK
Men hvorfor gjør ikke samferdselsministeren noe sjøl når hun angivelig ser problemene så tydelig og vet hvordan de kan løses? Som statsråd og medlem av regjeringen kan hun bruke både straff og belønning for å rense lufta hvis hun tror at det er kommunen som har skylda. Men hun gjør det ikke. Og dermed kan vi ikke ta henne på alvor.
Dystert
Og hvordan skal vi oppfatte en byråd som hylder bilhjulenes glade sang og oppfatter det som en menneskerett å dra med seg et tonn med jern inn og ut av byen hver dag, et tonn med jern på hjul, med og uten pigger.
Dermed er det dystre utsikter for Oslo-lufta i all overskuelig framtid. Miljøvern for oss som bor i Oslo-gryta vil fortsatt bli vern av elg og harepus og rare trær langt av sted fra vårt daglige liv. Vi må nok fortsatt krangle om hvem som har skylda når lufta er iskald, og vinden står stille og ikke vil blåse skitten ut av byen.
Småby med storbytrafikk
Det er kanskje disse problemene som gjorde at folk i Ski tar betenkningstid før de gir seg selv sjøl bystatus.
Det er lett å se Oslos storby-problemer fra sovebyen. Selv om det nå er mulig å få kjøpt seg både et slips og en flaske brennevin i stasjonsbyen, er det ikke bare enkelt å bli stor, hverken i egne eller andres øyne.
Det er umulig å komme fram med bil i Ski sentrum en lørdag, knapt nok til fots. Parkeringsproblemene har de merket i mange år. Bystatus vil nok bidra til å sikre Olav Thons milliardinvestering i handel, men blir det noe bedre å bo der?
Spiser med fingrene
Vil bystatus med et slag og vedtak i kommunestyret gjøre mursteinsørkenen tre mil sør for Oslo vakrere? Vil Storsenterets kretsfengsel-lignende fasade på et blunk bli omskapt til døra inn i et eventyrland?
Bystatus kan neppe gjøre mirakler med Ski, hverken med land eller folk. Det blir bønder i byen. Naboene i Drøbak, det eneste tettstedet i Follo med ekte, men ikke vedtatte bytradisjoner, har et greit skjema på folk fra Ski: De spiser med fingrene og går med hvite tennis-sokker til mørk dress. Det blir ikke byfolk av slikt.