Brukte hijab – mistet jobben

– Det høres helt latterlig ut å nekte noen å jobbe på grunn av en hijab. Jeg tror ikke de forstår hvor mye det gjør med et menneske egentlig, sier den 28 år gamle kvinnen til NRK. Hun vil være anonym for å unngå hets.

I sommer hadde hun to vikariater ombord på Kiel-fergen. Hun jobbet blant annet i kantina og viste reisende til lugarene sine. Under det første vikariatet jobbet hun uten å bruke hijab, men da hun kom tilbake på jobb hadde hun blitt mer religiøs.

– Jeg har alltid hatt et ønske om å bruke hijab en eller annen gang. Og i sommer fikk jeg øynene mer opp for min religion. Derfor valgte jeg å dekke til håret.

Gjorde opptak av sjefen

Ifølge 28-åringen lignet hodeplagget hun brukte på jobb mer på et skaut enn en hijab. Etter det andre vikariatet satt hun hjemme og ventet på nye oppdrag, men da telefonen først ringte kom sjokkbeskjeden.

– Jeg fikk vite at jeg ikke kunne jobbe videre med hijab fordi det var imot Color Lines uniformsregler.

Hun ringte sin tidligere sjef opp igjen og gjorde et lydopptak av samtalen. NRK har hørt opptaket, og det kommer tydelig frem at kvinnen kunne jobbet videre i Color Line hvis det ikke hadde vært for hijaben.

– Min tidligere sjef sa at jeg kunne ha fortsatt i jobben hvis jeg tok den av meg. Det var vondt å høre.

Klagde inn saken

Nå har kvinnen sammen med Organisasjonen mot offentlig diskriminering, OMOD, klaget inn saken til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Lydopptaket er viktig dokumentasjon i saken.

– Jeg følte meg urettferdig behandlet. Og jeg tenkte at et lydopptak var den eneste måten jeg kunne bevise det på, sier 28-åringen.

Color Line ble kjent med opptaket gjennom klagesaken. De skriver i en e-post til NRK at de har et forbud mot private plagg, som for eksempel capser eller hatter, men ønsker ikke å si noe mer til NRK om denne saken. OMODs daglige leder, Akhenaton de Leon, mener Color Line ikke kjenner lovverket godt nok.

– Uvitenhet er et stort problem. Folk er ikke klare over at man faktisk har rett til å bruke hijab på jobben og at den retten er beskyttet gjennom loven.

Rom for hijab

Siden 2007 har Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet 13 klagesaker om religiøse hodeplagg og symboler i arbeidslivet. I ti av sakene var det ett eller flere lovbrudd.

Men selv om enkelte bedrifter har forbud mot private plagg, så er det rom for religiøse hodeplagg.

– Hvis de private plaggene eller symbolene dreier seg om religion, kommer et annet regelsett inn i bildet. Da må en avveie arbeidsgivers ønske om å fremstå verdinøytralt opp mot enkeltpersonenes rett til å utøve sin religion, sier fagdirektør Margrethe Søbestad.

På jobbjakt

28-åringen har siden august stått uten jobb. Hun synes det er trist at hun straffes for å utøve sin religion. Nå ser hun etter det hun selv kaller for «hijabvennlige» jobber.

– Jeg ønsker at jeg ikke blir diskriminert fordi jeg har på meg en hijab.

Fergeselskapet vil ikke kommentere saken ytterligere fordi det er en pågående klagesak, men sier de vil vurdere hijab i utformingen av deres nye uniformer.