Tirsdag dro brødrene Knai ut i Østmarka på en todagers tur. Etter at Ivar Knai fikk vist sønnen sin ulv i vår, hadde han lyst til at broren Tor Anders også skulle få oppleve ulv.
– For å unngå å «værstøkke» området brukte vi sammenleggbar kano over et vann. Vi hadde planlagt å snike oss inn i posisjon, men tror du ikke vi ble overrasket. Klokka 19.35 gikk vi av kanoen, og 19.37 kom de to valpene springende mot oss i lekne sprang.
Brødrene tok straks opp kamera og begynner å fotografere.
– Den ene valpen hører klikkelyden og stopper og ser på meg. Så gikk de videre. Jeg prøvde meg med musepip for å lokke dem tilbake. De brydde seg ikke om det.
Ikke første gang
Turen hadde startpunkt i mai, da sønnen til Ivar var på besøk fra California. Far og sønn var på vei opp til en post hvor ulvene ofte passerer.
– Vi var bare kommet til første kolle da vi så en ulv oppføre seg litt spesielt. Det var alfatispa og hun kontrollerte oss deretter tre ganger i løpet av 40 minutter.
Ivar antok at tispa hadde hi rett i nærheten.
- Les også: Ulveparet i Østmarka har fått valper
Vokst opp i naturen og er ivrig jeger
Ivar og broren Tor Anders Knai er i slutten av 50-årene. De vokste opp i Sørkedalen. Faren arbeidet for Løvenskiold–Vækerø og drev med både skogbruk og jordbruk.
– Min far fikk ikke så mye lønn i rene penger, men fri tilgang til jakt og fiske. Det var mataukøkonomi. Vi har jaktet elg og annet vilt siden vi var gutter.
Brødrene er fortsatt ivrigere jegere. Ivar jakter mest på rådyr, men også skogsfugl og rype. Han synes det er merkelig at jegere ikke vil ha ulv i naturen, selv om han skjønner jegere som liker løshundjakt. Han har drevet med det selv.
– Løshundjakt er et fascinerende samspill mellom hund og jeger, begge er lykkelige. Men som jeger mener jeg at vi bør skjønne – mer enn noen – at alle artene må til for å ha en frisk natur og godt fungerende økosystem. Vi skal jakte på overskuddet. De fleste jegere skjønner dette.
Ulveredsel og statens sauepolitikk
Når Ivar Knai møter folk som er redd for ulv, sier han at det er så mye man kan være redd for.
– Det er farer i naturen og ellers i samfunnet. Ulv er vel det man bør være minst redd for. I Europa er det 15 000 ulver. Ingen blir angrepet eller drept. Ulv liker seg ofte i kulturlandskap nede i bygdene, slik som rev og grevling gjør.
– Hva sier du til sauebønder?
– Jeg vil aldri si noe stygt om sauebønder. Staten fremelsket driftsformen med utmarksbeite. Da hadde vi en rovdyrfri natur. Nå må staten være like flink til å legge om sauedriften til forhold som passer når ulven er tilbake.