Innrømmer at han ikke har gjort nok

En tillitsvalgt og en tidligere brigadesjef er de som har stått i spissen for kritikken.

Bråket startet for nesten to uker siden da tillitsvalgt og brannmann Jørgen Lie skrev en kronikk i Dagsavisen.

Han advarte om at byen har for få røykdykkere, og at det er for få brannmenn på vakt i hovedstaden. Han mente at brannsikkerheten var farlig lav. Ledelsen i etaten svarte med at det var en internsak de ikke ønsket å se omtalt i pressen igjen.

Og det provoserte tidligere brigadesjef John Henrik Francke, selv om etaten senere snudde og sa at de ønsket en offentlig debatt velkommen.

– Jeg har alltid vært for åpenhet. Når man bagetalliserer, og sier man ikke ønsker noe omtale i media, da blir jeg provosert, sier Francke.

Og det er grunnen til at han i går skrev en kronikk i Dagbladet der han støttet Lie, og kritiserte brannsjefen. Han føler seg friere til å si det han mener etter han ble pensjonist.

– Lojalitet kan være en ulempe fordi man ikke får diskusjonene ute i det offentlige rom.

Noen bygårder er brannfeller

Francke mener at brannvesenet i Oslo hverken er godt nok rustet til en storbrann eller et terrorangrep, og er forundret over at det har vært så lite fokus på terror etter 22. juli.

Myroldhaug mener at de har gjort mer for å bedre terrorberedskapen etter at Francke sluttet i 2012.

Likevel innrømmer han at de har for få røykdykkere, og at de ikke klarer å håndtere alle situasjoner.

– Vi ser stadig vekk situasjoner hvor vi tenker at vi burde hatt flere røykdykkere.

I Oslo er det flere tusen gårder fra 1890, og Francke anslår at omlag 100 000 mennesker bor i disse gårdene som er regnet som rene brannfeller. Gårdene er bygget av tre på innsiden, mur på utsiden og har bare ett trappeløp. Derfor sprer branner seg fort, og det er få rømningsveier.

– Når det brenner behøves mange røykdykkere for å sikre liv og helse, skriver Francke i Dagbladet.

Frykter t-banebrann

Men det er ikke bare ved bygårdsbranner man trenger mange røykdykkere.

– Vi har hatt øvelser som dokumenterer at vi bruker veldig lang tid på å få skadde ut av t-banetunneler.

Og brannsjefen innrømmer at de ikke vil klare å håndtere en brann eller et terrorangrep i t-banenettet, der tusenvis av passasjerer kan bli fanget.

– En stor brann i tunnel med veldig mange mennesker er i utgangspunktet en veldig stor utfordring, sier Myroldhaug.

– Kan det hende at dere ikke klarer å hjelpe folk, og at liv kan gå tapt, fordi dere ikke har nok ressurser?

– I en gitt situasjon så kan man selvfølgelig tenke seg det.

–Vi trenger flere røykdykkersett, flere røykdykkere, bedre og flere reservebiler. Dagens situasjon er ikke tilfredsstillende.

• Les også: Kriseberedskapen i tunnelen er for dårlig
• Les også: Krever strakstiltak etter t-banebrann

– Det er vanskelig å si at man har gjort nok

Både Francke om Lie mener at det er for få brannfolk på vakt. Myroldhaug viser til at bemanningen er den samme som for ti år siden.

Det reagerer Francke på.

– Befolkningen har vokst og terrortrusselen har økt, sier Francke som minner om PSTs trusselvurdering som kom for noen dager siden.

Francke mener at det er brannsjef Myroldhaug sin jobb å kreve mer penger av politikerne.

– Hvis vi skal være et lokomotiv innenfor brannvesenet, som brannsjefen tidligere har sagt, så må det midler til.

Og det tar brannsjef Myroldhaug selvkritikk på.

– Det er vanskelig å si at man har gjort nok når kritikken er så tydelig. Jeg må bare se fremover, og bruke alle de kanaler jeg har for å bedre beredskapen.

– Det er ydmykt sagt av en brannsjef, svarer Francke.

Brannsjefen sier at de i løpet av året skal levere en risiko- og sårbarhetsanalyse, og at den vil hjelpe han å demonstrere overfor politikerne at de trenger mer ressurser.

200 kr mer per innbygger

Myroldhaug vil ikke ut med hvor mye penger de trenger. Men Francke mener Oslo bør få like mye som Bergen, Trondheim og Tromsø per innbygger.

Han mener Oslo minst burde hatt 200 kroner i året mer pr innbygger. Med et innbyggertall på 635 000 blir det 12,7 millioner kroner i året.

Nå er det opp til brannsjefen å overbevise politikerne om at de trenger penger til flere folk og mer utstyr.

– Jeg synes det er lite interesse blant politikere rundt beredskap generelt, og jeg skulle ønske interessen var høyere, sier Myroldhaug.

– Hvis ikke politikerne kommer på banen og sier hva de forventer av profesjonelt brannvesen, da er vi like langt. Da kan vi bare fortsette som før, for bak forventningene må det komme bevilgninger.