I kveld kommer filmen om Borat på kino. Den heter Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan. Han er i USA og skal lage dokumntar for kazakstansk TV. Tull og tøys fra ende til annen. Ivar Winther fikk seg en god latter.
Ikke spesielt sjarmerende?
Jeg har hørt en sang, den går på gebrokkent engelsk, og den lyder sånn:
Teksten er altså: Throw the jew down the well, so my country can be free. You must grab him by his horns, then we have a big party
Dette virker jo ikke spesielt sjarmerende, sånn sånn ved første øyekast. Men ta det med ro, dette er satire på høyt niva. Sangen framføres av Borat, han er journalist for kazakstansk TV som er i USA for å lage en dokumentar.
Han er en sexfiksert, uforskammet skaphomo som uten blygsel skryter av at han har sex med prostituerte, mindreårige og sine egne familiemedlemmer. Men egentlig er han en fiktiv rollefigur som farter rundt og gjør narr av verden.
Publikum som synger med på denne fæle visa, derimot, er ekte folk med cowboyhatt fra sørstatene i USA. Ved å få dem til å synge med, avdekker han at det finnes mye jødehat hos disse folka. Det er smart, og muligens viktig, men først og fremst veldig morsomt.
Ali G
Mannen bak er selv en jødisk engelskmann, han heter Sacha Baron Cohen, og han ble først kjent under navnet Ali G, en wannabe gangster fra London.
Ali G var veldig, veldig smart da han dukket opp på engelsk TV på andre halvdel av nittitallet.
Hans spesialitet var å framstå som stokk dum, og dermed kunne han spørre om hva som helst når han intervjuet folk. Han var veldig morsom en stund, men han klarte ikke å gi seg mens leken var god, og figuren Ali G ble tømt for innhold.
Han lagde en spillefilm også, men den var bare en uinspirert samling sketsjer. Denne type humor forutsetter at den ene parten ikke vet hva som foregår, og i og med at han er på TV en gang i uka, så blir det stadig vanskeligere å finne noen som biter på.
Derfor kom han opp med Borat, som først dukket opp som et innslag i The Ali G Show, og ble enormt populær.
Tabu
Humoren til Borat er en blanding av klassiske tabutemaer som pedofili, kvinneforakt, incest, antisemttitisme, kloakk, fedme og hjerneskader. Han sier også rammende ting som går direkte på utseendet til folk, enten de er pene eller stygge.
Det er ganske mye ondskap i denne humoren, men det er en slags ondt-skal-ondt-fordrive-logikk som ligger i bunnen her, som gjør at det ikke føles hjerteløst.
Denne filmen er en blanding av ”ekte” situasjoner, der Borat snakker med amerikanere, og scener som åpenbart er regisserte. Det er skrekkeliog morsomt.
Jeg hadde aldri hørt om Kazakstan før Borat kom på TV, selv om det er et kjempedigert land. Det er ikke sikkert jeg hadde ledd like godt dersom jeg hadde kommet derfra. Men, sorry, jeg kan bare ikke hjelpe for det.
