Hopp til innhold

Vil ha sikkerhetssoner mot bilbomber

En «spredt løsning» for det nye regjeringskvartalet vil gi mange stengte gater i Oslo. Det er nemlig ikke mulig å sikre kun selve bygningene mot bilbomber, ifølge Forsvarets bombeekspert.

Bombekrateret og hullet gjennom Høyblokka like etter eksplosjonen

Det er urealistisk å beskytte seg mot bomber som den i regjeringskvartalet 22. juli 2011 uten sikkerhetssoner rundt byggene, sier bombeekspert.

Foto: Espen Naumann

Svein Olav Christensen

Svein Olav Christensen vitnet om hvor kraftig bomben var under 22. juli-rettssaken.

Foto: NRK

– Hvis målsetningen er å beskytte personell og bevare driften, er det ikke realistisk å sikre et bygg uten sikkerhetssoner mot en bombe på størrelse med den som ble benyttet 22. juli.

Det sier sivilingeniør Svein Olav Christensen. Han er avdelingsleder for beskyttelse i Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg, som er en del av Forsvarsbygg Futura.

Mellom Akersgata og Møllergata

Kravet om sikkerhetssoner var et hovedpremiss da regjeringen besluttet å samle alle departementer unntatt Forsvarsdepartementet på et begrenset geografisk område mellom Akersgata og Møllergata.

Det skal være minimum 20 meter fra almen kjøretøytrafikk til regjeringsbygg, avstandskravet økes til 40 meter for de deler av regjeringskvartalet som inneholder spesielt kritiske og trusselutsatte nasjonale funksjoner.

Konseptvalgutredning for nytt regjeringskvartal

Den siste tiden har både fagfolk og politikere gått ut og krevd større spredning av departementene. Foranledningen er utstillingen som viser hvor stort og massivt regjeringskvartalet kan bli.

Montasje regjeringskvartalet

Regjeringen sier nei til omkamp.

– Beslutningen om samlet lokalisering er tatt. Alternativet med stor spredning, hvor vi må ha sikkerhetstiltak og stengte gater mange steder, er dårligere for byen, sa statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet da debatten blusset opp.

Janne Wilberg

Byantikvar Janne Wilberg mener at det må gå an å spre departementene og sikre bygningene innvendig.

Foto: Olav Juven / NRK

Oslos byantikvar Janne Wilberg er blant dem som ikke tar kravet om store sikkerhetssoner for god fisk.

– For all del, sikkerhet er ikke mitt fag, men det er faktisk mulig å sikre bygninger innvendig. Man klarer det i andre land, uttalte Wilberg til NRK.

– Store tap av personell

Ifølge han som har sikkerhet som fag er dette definitivt ikke å anbefale.

– Skal man sikre mot sammenrasning og kollaps av et normalt bygg, vil dette kreve typisk ti meter avstand. Men da vil man måtte forvente særdeles store tap av personell, og bygget må i de fleste tilfeller gjenoppbygges, sier Svein Olav Christensen og legger til at kontorlokaler ble rasert ut til ca. hundre meter 22. juli 2011.

Men 22. juli er én ting. Er det mulig å gardere seg mot mindre bomber ved kun å sikre bygget?

– Mot mindre bomber, for eksempel i en ryggsekk, er det mulig å sikre selve bygget mot sammenrasning, men tap av personell kan ikke utelukkes i de områder av bygget som befinner seg i nærheten av bomben.

Hvordan er sikkerheten løst i andre land?

– Avstand beste beskyttelse

– Mitt inntrykk er at sikkerhetsrådgivere i alle land i utgangspunktet først vil skape avstand mellom mulige angrepspunkter og bygningsmassen som ønskes beskyttet. Dette fordi avstand er ansett som den beste beskyttelse.

– I de tilfeller hvor det ikke er mulig å skape avstand, kompenseres det med for eksempel uniformert bevæpnet vakthold, kontroll og overvåkning av kjøretøy eller flytting av kontorplasser som ligger nærmest gate, sier Svein Olav Christensen.

Ola Elvestuen

Venstres Ola Elvestuen er blant dem som vil spre departementene. – Bygningene blir for høye og volumene for massive hvis så mye samles på et sted, sier Elvestuen.

Foto: Olav Juven / NRK