NRK Meny
Normal

Bogstad gård fredes i grunnlovsjubileumsåret

Riksantikvaren vil frede Bogstad gård. Fra før er hovedbygningen fredet, men nå skal hele området få ekstra vern.

I forslaget som skal behandles politisk i løpet av høsten, foreslås hele området fredet, med bygninger, innmark, og deler av utmark. Hovedbygningen ble fredet allerede i 1924.

At en omfattende fredning kommer i året for grunnlovsjubileet er ikke tilfeldig. Det var avgjørende samtaler på Bogstad gård både før og etter grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

prosjektleder Bård Langvandslien hos Riksantikvaren

Prosjektleder hos Riksantikvaren Bård Langvandslien

Foto: Riksantikvaren

– Peder Anker var en sentral person for grunnlovsforhandlingene i 1814. En del av arbeidet foregikk nettopp på Bogstad gård. Når vi nå har dette kjente og flotte kulturminnet liggende her og denne saken gående har vi tatt sikte på å fullføre den i jubileumsåret, sier prosjektleder hos Riksantikvaren Bård Langvandslien.

Godseier Peder Anker var Norges første statsminister og spilte sammen med sine etterkommere en viktig rolle i norsk historie. Anlegget eies i dag av Bogstad Stiftelse og driftes av Norsk Folkemuseum. Samtidig låner Oslo kommune uthusbygninger for å drive gårdsdrift.

Langvandslien sier at mange tror at anlegget er fredet, men i realiteten er det bare boligdelen i hovedhuset som er fredet.

Uklart hva fredningen betyr

Birgitte Espeland leder Bogstad gård

Leder Birgitte Espeland Bogstad gård.

Foto: Dina Johnsen / NRK

Leder for Bogstad gård Birgitte Espeland sier hun ble litt bekymret da hun hørte at så store områder skulle fredes etter en streng paragraf.

– Etter at vi har tenkt oss om og snakket med Riksantikvaren har styret på Bogstad, direktør for Norsk folkemuseum og selvfølgelig vi, kommet frem til at det blir en god løsning, sier Espeland.

Espeland mener det er et press på mange kanter med tanke på at de ligger i Oslo by med natur rundt.

– Man ønsker å bygge hus, eller utvide veier. Nå kan vi stille oss litt på siden og bevare dette unike kulturmiljøet som Bogstad representerer i dag.

Hun har inntrykk av at folk trives godt og at de får et hjerte for stedet av den rolige atmosfæren.

– Føres videre i hans ånd

– Det er ikke tilfeldig hvordan Peder Anker har utviklet stedet sitt, og det er hans ånd vi ønsker å føre videre. Vi var litt skeptiske i starten med Riksantikvaren og fredning fordi Bogstad er ikke et sovende sted. Vi ønsker å være i utvikling og det har Riksantikvaren gitt grønt lys for, sier Espeland.

Bogstad gård dekker både personlig historier, Norges nasjonbygging, landbrukshistorie, hage og park, dyr og kunst.

– Å ta vare på det vil fredningen sikre, fortsetter Espelund.

Fredningen er nå varslet og skal ut på høring og deretter behandles av Oslo kommune. Går alt etter planen vil Bogstad gård bli fredet 28.november i år.