NRK Meny
Normal

Blue Velvet

Har du sett Inland Empire som går på kino nå så vet du at David Lynch er god til å lage surrealistiske og marerittaktige filmer. Nå relanseres hans mesterverk Blue Velvet fra 1986.

Filmen åpner med en meget typisk Lynch-scene: Idyllen i den nordamerikanske småbyen Lumberton er komplett. Kameraet panorerer over en knallblå himmel til de smektende tonene av Bobby Vintons ”Blue Velvet”.

Vi ser en fugl som kvitrer i et tre, et hvitt stakittgjerde, en brannbil som suser forbi i sakte film, og brannmannen som vinker høflig til oss.

På plenen står en voksen kar og vanner plantene. Vi ser at hageslangen har viklet seg rundt en grein, og i samme øyeblikk om vannet slutter å pumpe, får mannen et hjerteattakk. Han detter gurglende i bakken, og når kameraet liksom glir under jorda, ser vi tusenvis av hissige og truende kakkerlakker som myldrer.

Kontrastenes mester

Denne måten å sette to kontraster opp mot hverandre på, oppsummerer i grunnen mye av hvordan David Lynch lager film. Han gasser på med symboler med det samme, som for å advare publikum om at vi må følge med. Han etablerer noe trygt og erkeamerikansk, men man kan være sikker på at det lurer fare rett under overflaten.

Blue Velvet
Foto: arthaus

En ting som slår meg, er at jeg aldri har sett denne filmen på kino før nå. Hvilket er synd, for dette er en fest for øyet. Det veksler mellom store, tydelige og vakre bilder, og skyggefulle, mystiske og skumle noir-aktige scener.

Det aller meste fester seg på netthinnen: Det avkappede øret som ligger ute på jordet, kurvene til Isabella Rosselini, det uskyldsrene blikket til Laura Dern, all banningen til Dennis Hopper, særlig når han insisterer på å utbringe en skål til ordet ”fuck”, scenen hvor Ben synger Roy Orbisons ”In Dreams” med en lommelykt i fjeset mens Dennis Hopper står og gråter ved siden av,

Dennis Hopper som roper på moren sin under sex, Dennis Hopper som stapper et blått stykke fløyel i munnen under sex, han ene fyren som er død, men som likevel blir stående og avie, Kyle MacLachlan som står inne i skapet og kikker, Kyle MacLachlan som blir tvunget til å strippe foran Isabella Rosselini,

Blue Velvet
Foto: arthaus

 

Isabella Rosselini som ber om å bli slått når de har sex, Isabella Rosselini som står og synger tittellåta på scenen med blått lys i ansiktet, Dennis Hopper som innhalerer lystgass og blir gæren, og den dumme lille mekaniske rødstrupen som står med en bille i munnen som et uhyre tvetydig symbol på slutten av filmen.

Det er alltid like rart å sitte å skulle kvalitetsvurdere filmer som blir relansert. Blue Velvet er en moderne klassiker. Det er en film som definerte vrangsiden av åttitallet, og som vil bli stående i mange, mange år ennå. Den ser allerede ganske gammel ut.

Det er artig å se hvor mange av elementene her som blir videreført i TV-serien Twin Peaks. Man kan høre at Lynch sin faste komponist Angelo Badalamenti sin musikk ikke sitter 100%. Men uansett en fantastisk film.

Akkurat nå sitter jeg og lurer på om den egentlig handler om Charles Manson. Man kan få tak i hva osm helst på DVD eller internett, men det kan ikke konkurrere med gleden over å se film på kino, sammen med andre. I dette tilfellet føltes det veldig riktig.