Hopp til innhold

Har det vanskelig hjemme - dropper ut av skolen

En av tre elever fullfører ikke videregående i løpet av en femårsperiode. Det er ikke bare skolen sin feil. Problemer på hjemmebane har mesteparten av skylda.

Klasserom

Mange ungdom føler seg usynlige både på skolen og i hjemmet.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

Både forskere og politikere er svært opptatt av å finne ut hvorfor så mange som en av tre velger å ikke fullføre videregående skole.

Mye av forskningen har dreid seg rundt skolens rolle som læringsarena, men da forsker Sidsel Natland fra Høgskolen i Oslo og Akershus, sammen med Maja Rasmussen fra Mølla kompetansesenter, skulle forske på fenomenet oppdaget de raskt at det ikke var skolen som ble opplevd som mest vanskelig.

Ungdommene som droppet ut av skolen hadde det vanskelig på hjemmebane, og det var det sporet de fulgte videre i forskningen.

Vanskelig hjemmesituasjon

De to har undersøkt og intervjuet en liten gruppe ungdom som har droppet ut av videregående skole. Disse ungdommene fortalte at de opplevde en vanskelig situasjon hjemme.

– For mange handlet det om foreldres sykdom. Det kunne være psykiske lidelser, alkohol eller rusmisbruk, i det hele tatt en kaotisk og uoversiktlig hjemmesituasjon, som førte til at disse ungdommene hadde mye å streve med, sier Natland.

Sidsel Natland

Forsker Sidsel Natland ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Foto: HiOA

Hun forteller at mange av ungdommene selv har utviklet psykiske problemer fordi de har det så tøft på hjemmebane.

– Til slutt har de ikke mer energi til å konsentrere seg om skolegang, selv om de synes det er dumt og skulle ønske de ikke sluttet. Skolen var den eneste arenaen de følte at de kunne kutte ut, de kunne ikke kutte bort problemene hjemme.

«De usynlige»

Et ord Natland møtte ofte i intervjusituasjonene med ungdommene var «usynlig».

– Disse ungdommene har alltid følt seg usynlige. I hjemmet, fordi foreldrene har hatt så mye strev at de ikke har evnet å være den forelderen de burde være for å anerkjenne barnet sitt, men også i skolen. Noen sier de kanskje hadde en lærer som de opplevde at så dem litt, men stort sett har de følt seg usynlige.

Ungdommene har også opplevd å ikke blir skikkelig fulgt opp når de holder på å droppe ut.

– De skulle ønske noen var strengere og ringte dem og sa: «Hvorfor kom du ikke på skolen?».

Natland tror at usynligheten har gjort at disse ungdommene ikke har utviklet selvfølelsen man må ha for å inngå i en tillittsfull relasjon, og også for å få hjelp til det de strever med.

– Og man trenger god selvfølelse for å lære, sier Natland.

Interessante funn

Selv om Natland og Rasmussen kun har intervjuet en liten gruppe ungdom mener hun at funnene er interessante på et generelt plan.

– Vi har sett at man kan jobbe med frafall på en mer prosesuell måte, det er ikke bare fordi man er faglig svak at man dropper ut av skolen. Dette viser at det å avbryte skolegangen er en prosess som går over lengre tid. I tillegg er det komplekse samspillet mellom skole og hjemmet et veldig interessant funn, sier Natland.