Blindeforbundet er misfornøyd med at det er flere trapper og murkanter som ikke er merket godt nok i Bogstadveien.
Foto: Hanna Seferowicz / NRKTi sting i pannen, flere skrubbsår og to knekte fingre. Det ble resultatet etter at 84-år gamle Frans Mastnak skulle ta sin første kveldstur i den nyrenoverte delen av Bogstadveien sent i desember i fjor. Han skjønte ikke at veien han gikk på plutselig sluttet, for i kanten manglet et varselfelt for blinde.
– I enden var det et trinn nedover, det så jeg ikke, så gikk jeg rett på trynet, forteller han.
Den pensjonerte sjømannen er helt blind på det høyre øyet på grunn av en motorsykkelulykke. Det venstre øyet er også skadet. Han jobbet en periode hos et jernstøperi, men under en arbeidsulykke fikk han 1400 grader varmt jernsprut inn på øyet.
Siden han ser svært lite er han avhengig av de mange kodene og advarslene som befinner seg i asfalt, brostein og ved fotoverganger for blinde.
Etter at Bogstadveien har vært gjennom en svært kostbar renovering har mye forandret seg. Mange av forandringene er blitt til feller for blinde og svaksynte, ifølge Blindeforbundet.
– Man må være veldig forsiktig. Det er litt skummelt. Man kan plutselig ramle, slik som jeg gjorde. Det kom så plutselig, advarer Frans Mastniak.
– Misvisende varsling
Her mener Blindeforbundet at varselfeltet er for kort.
Foto: Hanna Seferowicz / NRK– Her er problemet at varselfeltet er for kort. Hvis man kommer her, så går man rett på denne muren. Det er jo livsfarlig, advarer Dag Ommundsen som står ved en trapp som er plassert like ved en mur.
Han mener varselsfeltet er for kort, og at det er misvisende for dem som ikke ser godt.
Dag Ommundsen jobber som informasjonskonsulent for Blindeforbundet. Han viser flere murkanter, skjevheter og mangelfull merking som kan skape farlige situasjoner for svaksynte og blinde i Oslos mest kjente handlegate. Det er ikke langt mellom de farlige fellene han peker ut.
– Her jeg står nå ser jeg seks feller umiddelbart, forteller Ommundsen oppgitt.
De siste to årene har hele strekningen mellom Majorstua og Parkveien i Oslo bokstavelig talt blitt bygd opp fra bunnen. Veien er gravd opp for å gjøres bredere, og fortauet gjøres isfritt ved hjelp av fjernvarme.
Prislappen er estimert på over 200 millioner kroner. Utbyggerne har i prosessen opplevd mange problemer. Arbeidene er allerede på overtid, til stor frustrasjon for forretningene i området.
Den nedre delen av handlegaten åpnet i fjor, men Blindeforbundet er så misfornøyd med resultatet at de har klaget Bymiljøetaten i Oslo kommune inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Formen på kanten ved fotovergangene er buet og misvisende for blinde, ifølge Dag Ommundsen (til høyre i bildet) fra Blindeforbundet.
Foto: Hanna Seferowicz / NRK– Vi mener dette er klare brudd på teknisk forskrift. Der står det klart og tydelig hvordan dette skal gjøres. Vi er engstelig for at det vil oppstå liknende problemer i de delene av veien som enda står uferdig. Derfor ønsker vi å sifra tidlig, sier informasjonskonsulenten i Blindeforbundet.
Loven de viser til står i § 8–10 i Plan og bygningsloven. Der står det blant annet at trapper i uteareal skal være lette å gå i. Kravet er at de skal ha en jevn stigning og samme høyde. Det skal også være en detaljert oppmerking rundt trapper, noe som ikke er tilfelle flere steder i Bogstadveien.
– Farlige fotoverganger
Antallet blinde, og svaksynte som bruker Bogstadveien er stor. Blindeforbundet har hovedkontor i strøket, og mange blinde bor også i tilrettelagte hus i området. Derfor det viktig for foreningen at gaten blir merket riktig. Blindeforbundet er også bekymret for at fotovergangene i området er feilmerket.
– Dette feltet burde vært vinkelrett, slik at det går rett på fotgjengerfeltet. Man bruker kanten for å orientere seg om å finne retningen over gaten. Her risikerer man å havne midt i krysset fordi linjene er buet. Feltet er også stort, så man kan fort ende rett ut i gaten. Det er farlig, forklarer Dag Ommundsen.
Blindeforbundet ønsket at Bymiljøetaten skulle lage en ledelinje på fortauet, som hjelper svaksynte og blinde med å holde den riktige retningen når de skal over gatekryss, men hevder at ønsket deres ikke blir hørt.
De hevder også at deres tidligere møter og samtaler med Bymiljøetaten ikke har resultert i endringer.
– Vi har tidligere hatt et godt samarbeid med Oslo kommune, men jeg synes ikke samarbeidet om Bogstadveien har vært særlig bra, forklarer Ommundsen.
LES OGSÅ:
– Bygger etter standarder
Solbritt Dramstad i Bymiljøetaten i Oslo kommune mener de har prøvd å tilrettelegge for blinde.
Foto: Stig Morten Waage / NRKBymiljøetaten ante ikke at Blindeforbundet hadde klaget dem inn til Likestillings- og diskrimingeringsombudet da NRK tok kontakt. De hadde dermed ikke sett klagen. De bekrefter at de har vært på befaring i området med Blindeforbundet, og at de kjenner til at de er misfornøyde.
– Vi bygger etter våre standarder, slik at det er likhet for hele Oslo. Vi opplever at resultatet er tilfredsstillende. Vi kan gå i dialog med Blindeforbundet, for å se om man kan diskutere denne standarden, slik at vi kan bli enige om hvordan dette kan utformes, forteller Solbritt Dramstad som er seksjonssjef i Bymiljøetaten i Oslo kommune.
– Er dere villige til å gjøre forbedringer der de mener det ikke er bra nok?
– Ja, det vil vi. Hvis vi finner en god løsning, svarer Dramstad.
Saken er til behandling hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.
