NRK Meny
Normal

Stupedama

Da Carine Ødegaard (27) mistet balansen i trappa på vei hjem fra fest tok livet en uventet vending. For etter å ha stupt ut av et åpent vindu og landet på asfalten sju meter nedenfor, blir hverdagen aldri som før.

Carine Ødegaard trener på Sunnaas.

Carine Ødegaard har drevet mye med slyngetrening etter ulykken hvor hun ble lam fra livet og ned. Målet er å gjøre henne sterkere i armer og ryggen.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

På Sunnaas sykehus ligger Carine på magen med ansiktet ned i en blå, tynn og hard madrass. Arret etter at legene lappet sammen hodet hennes med 40 stifter dekkes av lange, lyse lokker.

– Kom igjen. Litt til.

Fysioterapeut Trygve Danielsen står lent over henne, mens hun stabler seg opp på albuene og løfter overkroppen for å ta nok en armheving.

Beina ligger slapt på madrassen. Hun ble lam fra livet og ned den sommerkvelden da hun stupte ut et åpent vindu i tredje etasje. Men armene kan hun bruke, og det er de som skal sørge for at hun klarer seg gjennom hverdagene når hun om få dager skal hjem fra Sunnaas.

For å bli så sterk som mulig, har Trygve og Carine møttes her i treningssalen mer eller mindre fem dager i uka de siste sju månedene.

Mange av dem som blir utsatt for livets uventede trekk, kjemper seg tilbake til hverdagen nettopp her. Hvert år får 2800 personer som har store skader behandling på Sunnaas sykehus.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fysioterapeut Trygve Danielsen og Carine Ødegaard

Stort sett hver dag de siste sju månedene har Carine Ødegaard trent med fysioterapeut Trygve Danielsen.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Ingen har planer om å komme hit til Sunnaas. Alle takler treningen ulikt. En sterk psyke er viktig for å trene seg opp igjen, sier Trygve Danielsen.

– Her på Sunnaas pleier vi å si at vi skal trene folk mens vi har hendene på ryggen. Med andre ord skal vi trene folk til å klare seg selv.

Han er imponert over Carine, som siden første treningsøkt har gitt alt hun har.

På mandag er treningsøktene med Trygve over, da skal hun hjem for første gang siden ulykken i fjor sommer.

Carine gruer seg. For hun vet at det er mye hun må lære seg å gjøre på en annen måte enn tidligere, nå som hun sitter i rullestol, har redusert lungekapasitet og knapt kan bevege fingrene.

For drøyt sju måneder siden var livet hennes helt annerledes.

Stuper ut i sommernatten

Lørdag 15. juni 2013. Carine Ødegaard våkner opp i leiligheten hun deler med forloveden Sigurd på Grønland i Oslo.

Hun drar til byen. Kjøper seg en topp hun kan ha på seg den samme kvelden. Hun løper hjem. Dusjer, sminker seg og tar på den nye toppen. Det er klart for middag hos svigermor og sommerfest på Fagerborg etterpå.

Hun puster, men vi trenger en ambulanse nå.

Sigurd på telefon med sykehuset

I leiligheten i bygården på Fagerborg bor fire jenter i kollektiv. Festene der er alltid bra. De drikker vin og skravler. Det er en varm sommernatt, og noen av de store vinduene i bygården står på gløtt.

Carine og Sigurd danser sving i stua på Fagerborg. De har gått på svingkurs før bryllupet. Hun er beruset, men ikke for full. Dagen etter skal hun møte ei venninne fra studiene for å øve til muntlig eksamen.

Like etter klokken to om natten danser hun og Sigurd ut i oppgangen for å dra hjem.

Men Carine snubler i trappa. Hun ruller ned trinnene og tar seg for i glasset i et vindu, men vinduet er åpent og hun stuper ut i sommernatten. Ut gjennom vinduet forsvinner drømmene og planene for fremtiden. Seks meter nedenfor, på bakken under, blir kroppen hennes knust.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fallulykke bygård Fagerborg

Fra vinduet i tredje etasje, på den lille utstikkeren i denne bygården på Fagerborg, stupte Carine mot bakken.

Foto: Erik Engen

– Hvem vil være venn med ei jente uten tenner?

Trolig lander hun på bakhodet og får kroppen slengt over, slik at knærne havner i bakken. Hun knekker tre nakkevirvler. En av dem er helt knust. Det er også skade på ryggmarg og lunger.

– Akkurat selve fallet husker jeg lite av, men jeg husker følelsen av ikke å ha kontroll. At jeg kaver i lufta og ingenting skjer, sier Carine Ødegaard til NRK.no.

I tredje etasje står Sigurd, og ser ut av vinduet kjæresten akkurat har stupt ut av. På bakken ved inngangspartiet ligger Carine på magen uten å røre seg.

Politiet varsles klokka 2.14. Carine hører Sigurds stemme som er full av panikk.– Hun puster, men vi trenger en ambulanse nå. Han setter seg på huk ved siden av henne. Det er blod overalt.

Det eneste Carine tenker er at hun kanskje har mistet alle tennene sine. Og hvem vil være venn med ei jente uten tenner?

Ikke bare bein som brekker

Seks timer etter at Carine har landet på bakken, publiserer NRK en nettartikkel om stupet ut av vinduet på Fagerborg: Kvinne livstruende skadd i fallulykke.

Carine Ødegaard

Carine Ødegaard skadet tre nakkevirvler og ryggmargen. Den eneste bevegelsen hun fikk til da hun var på Ullevål, var å løfte armen så høyt som dette.

Foto: Privat

Hver sommer kan man lese flere slike artikler om folk som på fest ramler ned fra balkonger, verandaer og ut av vinduer. Også bygningsarbeidere og ekstremsportutøvere finner veien til nettaviser og tv-skjermer verden over.

– Skadene ved fall fra store høyder er avhengig av hvilken hastighet som oppnås, og om du treffer noe i lufta under fallet. Om du lander på asfalt eller snø eller noe annet spiller også inn på skadene du kan få, sier overlege Magne Rø ved tverrfaglig poliklinikk ved St. Olavs Hospital.

Generelt tåler yngre personer større ytre kraftpåvirkninger og har også mer elastisitet til å fange opp kreftene som oppstår. For det er ikke bare bein som brekker når kroppen treffer bakken. Også de indre organene er utsatt ved fall fra store høyder.

– Verst utsatt i så måte er sentralnervesystemet, altså hjerne og ryggmarg, forklarer Rø.

Er det mulig å bli glad igjen?

Carine Ødegaard blir operert på Ullevål sykehus samme dag som hun kommer inn.

Jeg gråter og sier at jeg vil gå igjen. Jeg gjør hva som helst. Legen ser på meg, men sier ingenting. Jeg forstår hva det betyr. Jeg tenker helvete, jeg håper kan få barn.

Fra Carines blogg

– Familien min fikk beskjed om å forberede seg på det verste.

Hun har noen våkne øyeblikk. Hun husker foreldrene og Sigurd som gråter.

– Du er på Ullevål. Det har skjedd en ulykke.

Carine er mest stressa for at hun ikke skal rekke pugge-avtalen med studievenninna.

I elleve dager ligger hun på enerom på intensiven på Ullevål sykehus. Sakte, men sikkert går det opp for henne hvor hardt skadet hun er. På grunn av slanger i halsen kan hun ikke snakke, men via blunk og nikk klarer Sigurd og Carine å kommunisere.

Og selv for ei jente som alltid smiler kommer det tunge dager.

– Jeg husker at jeg lurte på om det var mulig å føle glede igjen. Det er umulig å beskrive hvor svart det var på sitt svarteste.

Redd for å miste kjæresten

Så langt nede vil ikke Carine være igjen. Hun velger livet, men funderer litt på om hun skulle ønske at hun hadde dødd da hun stupte ut av det vinduet. For hun er usikker på om Sigurd vil gifte seg med henne nå som hun kanskje er lenket til en sykehusseng for alltid.

Det går flere dager før hun tør å spørre. Hun er redd for hva han kommer til å svare, men Sigurd skjønner ikke spørsmålet en gang.

– Det er jo ikke noe galt med hodet ditt. Du er fortsatt deg, sier han.

De bestemmer seg for å gjennomføre bryllupet i august slik som planlagt, selv om det vil bli langt fra den festen hun hadde drømt om.

– Da jeg etter ulykken innså at jeg ikke kom til å få det bryllupet jeg ønsket ble jeg veldig lei meg.

Knuste fremtidsplaner

Carine Ødegaard sitter med beina rett ut på den blå madrassen på Sunnaas. Det er klart for en ny treningsøvelse.

Hun ligner en marionettedukke der armene henger i en rød slynge festet i taket. Fysioterapeut Trygve Danielsen knyter lissa på den ene turkisblå joggeskoen hennes, som løsnet i basketaket med å snu Carine fra mage til sittende stilling.

– Det er egentlig vanlig styrketrening vi driver med. Det er sentralt i opptreningen av folk som har lignende skader som Carine har. For Carine er det viktig å bli så sterk i armene som mulig, slik at hun for eksempel kan flytte seg selv fra rullestol til bil eller seng.

Men Carine hadde egentlig helt andre planer enn å drive med styrketrening sammen Trygve.

– Jeg skulle egentlig vært i Thailand og Burma nå. På bryllupsreise.

Carine Ødegaard

Carine besøkte venner i Chamonix i påsken i fjor. Det er ikke sikkert hun kan stå på ski igjen.

Foto: Privat

2013 skulle bli Carines år.

Hun skulle bli ferdigutdannet sosiolog. Hun skulle gifte seg med forloveden Sigurd som hun har vært sammen med siden siste året på videregående. De skulle flytte til Chicago i et halvt år, og året skulle avsluttes på en strand i Thailand.

Men reiseplanene er avlyst, for når du ikke kan gå på do på egen hånd og bruker en time på å få på deg buksa, sier det seg selv at det er krevende å reise.

– Skadene gjør at jeg trenger hjelp til å tømme blæra omtrent hver fjerde time. Det er litt vanskelig på en 14-timers flyreise. Og hvordan reise med dusj og dostol?

Giftet seg i eplehagen

En uke i august i fjor var det lite trening. Ingen ville risikere at Carine skulle bli sjuk.

10. august 2013. To forlovere, moren og en sykepleier gjør Carine klar. Tar på henne designbrudekjolen som moren har betalt for. Krøller hår og sminker.

Men det eneste Carine tenker på er hvordan denne dagen hadde blitt hvis hun ikke hadde ramlet ned trappa og stupt ut vinduet den sommernatten åtte uker tidligere.

Carine har ikke rukket å få så mange venner på avdelingen sin på Sunnaas på dette tidspunktet. Men da hun ruller ut av rommet, og blir møtt av en gjeng med jublende pasienter, forsvinner de negative tankene.

– Det var øyeblikket det snudde for meg den dagen. Kanskje fikk jeg ikke bryllupet jeg hadde planlagt, men jeg fikk applaus av en gruppe mennesker jeg ikke kjente, og som jeg i tillegg hadde unngått å snakke med på grunn av sjenanse.

Tårene triller.

Artikkelen fortsetter under bildet

Carine og Sigurd

Carine og Sigurd ga hverandre sitt ja i eplehagen på Sunnaas sykehus bare åtte uker etter ulykken.

Foto: Privat/Taral Jansen

Sunnaas sykehus flagger. De stiller med bord, stoler og telt. Svigerfar har laget tapas. Og med far ved sin side ruller Carine ned midtgangen med 21 par våte øyne hvilende på seg.

Og der i eplehagen på Sunnaas gir Sigurd og Carine hverandre sitt ja.

Bryllupsfesten varer til klokken 02. Carine er så sliten etterpå at hun sover i tolv timer.

Redd for å bli stjålet

Carine Ødegaard

OPPGITT: Carine Ødegaard er lei av at det skal være så vanskelig å ta buss og bane for rullestolbrukere i Oslo. Hun har mye funksjon i armene, men ingen i beina.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Det banker forsiktig på døren til Carinas rom på Sunnaas. Hun hviler etter å ha trent en drøy time på den blå madrassen med fysioterapeut Trygve Danielsen. Det er en hvitkledd ergoterapeut som så vidt stikker hodet inn.

– Jeg tror ikke jeg orker i dag.

– Det er greit. Da ses vi til samme tid i morgen.

Det er en hektisk timeplan nå før hun skal hjem. Ergoterapeuten skal hjelpe Carine til å takle hverdagen. Fra mandag er det ingen som er der for henne døgnet rundt.

I disse dager trener de på å kle på seg. Carine bruker en time på å ta på seg buksa selv.

– Og da får jeg den egentlig ikke over rumpa. Men jeg blir stadig bedre.

Carine har lammelse i både i armer og bein. Mest i beina.

– I starten var jeg redd for at jeg aldri kunne gå igjen. Og at jeg ikke kunne få barn. Nå er jeg mer redd for å få liggesår eller bli forkjølet fordi lungene mine kanskje ikke tåler det.

Hun er redd for å være alene. I tilfelle det skulle skje noe.

– Også er jeg redd for å bli stjålet. For eksempel når Sigurd og jeg er ute og kjører, vi stopper på butikken, han løper inn for å kjøpe noe. Og da blir jeg sittende i bilen alene. Hvis det kommer en biltyv, så kan jeg jo ikke gjøre noe.

Klar for resten av livet

Noen dager senere, i en treroms leilighet på Løren i Oslo. Det er mindre enn 24 timer siden Carine dro fra Sunnaas for å starte sitt nye liv med Sigurd her. Sterile sykehuslokaler er byttet ut med et luftig og lyst hjem.

Persiennene er nede selv om det er midt på dagen. Det er litt uvant at forbipasserende kan se rett inn i stuen. Bananesker står langs flere av veggene.

Carine sitter i rullestolen sin ved spisebordet. I et hjørne står en stor elektrisk rullestol. På veggene henger kart over vinområder i Italia og Frankrike.

Artikkelen fortsetter under bildet

Carine og Sigurd

FÅR HJELP: Carine Ødegaard bor på Løren i Oslo sammen med mannen Sigurd Øien.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Carine har satt seg mål. Innen seks måneder skal hun ha en jobb. Til sommeren skal de leie sommerhus i utlandet med venner. Hun skal være sterkere i fingrene og ha 70 prosent lungekapasitet.

– Om tre uker er det innflytningsfest. Neste helg skal vi være med i NM i ølbrygging, en morsom greie vi har vært med på i flere år nå.

For livet går videre selv om kroppen ikke fungerer som før.

– Og om ti år?

– Om ti år har vi minst to barn, har flyttet til et rekkehus i Oslo et sted, og jeg klarer meg stort sett selv i hverdagen.

Utenfor persiennene er det blitt litt mørkere. Snart venter en tur til IKEA. Carine Ødegaard er klar for å stupe ut i resten av livet.

Vil du følge Carine Ødegaards vei tilbake til livet? Les bloggen hennes her:
Plutselig. Dagbok om livet som plutselig ble annerledes.