Hopp til innhold

Bjørnson hatet nynorsk

Bjørnstjerne Bjørnson talte imot landsmålet og ivret for det språklige sambandet med Danmark. Bjørnson ville ikke engang hilse på målfolk!

Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson
Foto: NTB/SCANPIX, Foto: NTB/SCANPIX / Scanpix

– Uten Bjørnstjerne Bjørnson hadde nynorsken stått mye sterkere, mener Språkrådets direktør Sylfest Lomheim.

Han er av ni som videointervjues om Bjørnson i den store jubileumsutstillingen som lørdag åpner i Nasjonalbiblioteket. Utstillingen, som åpnes av kong Harald, sparker i gang Bjørnsonåret 2010.

Året markerer at det i år er 100 år siden forfatteren og samfunnsdebattant døde på et hotellrom i Paris.Bjørnson var en språkvingler av rang.

– Han er en av de få jeg vet om som endret språksyn radikalt i løpet av livet, sier Lomheim.

Mot nynorsken

Ifølge språkdirektøren var Bjørnson en folkemålstilhenger i ungdommen, og var også inne på å skrive noe på landsmål. Men så skiftet han side, og mot slutten av livet fra 1900 til 1910 dro han rundt i landet på foredragsturne og argumenterte for at landsmålet måtte bort.


Han talte mot nynorsken og for det språklige sambandet med Danmark.

– Han ville ikke engang hilse på målfolk, sier Lomheim. I et tilfelle skal Bjørnson ha ropt til en kjent målmann:

– Jeg tar Dem ikke i hånden!

Bjørnsons foredragsturne skjedde i en tid da Norge var blitt selvstendig og nynorsken var på frammarsj.Bjørnson hadde en sterk posisjon og det var mange som lyttet til ham. Jeg tror at dersom han ikke hadde levd, hadde nynorsken stått sterkere i dag, sier Lomheim.

Bollywood

Bjørnstjerne Bjørnson var en svært engasjert og frittalende mann som kastet seg inn i samfunnsdebatten på mange områder.

– Målet med jubileumsutstillingen er å favne bredden i alt Bjørnson foretok seg, sier informasjonsdirektør Tone Dahle ved Nasjonalbiblioteket. Hun har hovedansvaret for markeringen av Bjørnsonåret.

Blant dem som deltar på video er foruten Sylfest Lomheim, også utenriksminister Jonas Gahr Støre, den svenske forfatteren Henning Mankell, teatersjef Carl Morten Amundsen, Shabana Rehman Garder og ungdomsskolelever fra Gambia og Sri Lanka, som forteller hvorfor Bjørnson er verdt å lytte til.

Blant de mer originale spørsmål utstillingen forsøker å gi svar på er: Kunne Synnøve Solbakken ha vært Bollywood-stjerne?

Det vises blant annet også scenebilder og fotografier fra oppsetninger av Bjørnsons verk, originalmanuskripter, brev og utdrag av filmatiseringer av Bjørnsons verker.

Festforestilling

Lørdag kveld blir det stor festforestilling for Bjørnson i Nationaltheatret, der kongeparet er til stede. Regissør Per-Olav Sørensen sier at han i forestillingen prøver å matche Bjørnson høyoktan-tilnærming til livet.

– Det blir ingen høytidelig galla med stivpyntet diktopplesning, sier han.

Blant de mer originale innslagene under forestillingen som har fått tittelen Bjørnson i 100 er en ukrainsk sandartist. Fra Tyskland kommer teaterkompaniet Familie Floz og fra Canada Erika Lemay fra kjente Circus Soleil.

Medvirker gjør blant andre også Herborg Kråkevik, Trondheimsolistene og skuespillerne Andrea Bræin Hovig, Per Christian Ellefsen, Kjersti Elvik, Øystein Røger og Lasse Lindtner.

Forestillingen arrangeres i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.