Hopp til innhold

Biskop vil begrave denne mannen for andre gang

Oslos katolske biskop vil ha middelalderskjeletter ut av pappesker og ned i vigslet jord. Men forskerne vil ikke gi slipp på dem.

Arkeologer har avdekket 100 middelaldergraver under arbeidene med Follobanen i sommer.

VIGSLET JORD: Denne unge mannen ble begravet med ansiktet mot øst, fordi man trodde at Jesus skulle vise seg på jorden igjen i den retningen. Han er begravet med foldede hender og er trolig rundt 20 år gammel.

Foto: birgitte wold ingebretsen / nrk

Da Follobanen skulle graves ut i gamlebyen i Oslo gjorde arkeologene et overraskende funn: En middelalderkirkegård de for lengst trodde var gravd opp, med rundt hundre graver.

På Nikolaikirkens kirkegård, bedre kjent som Middelalderparken i dag, er det funnet minst 430 personer, gravlagt mellom 1200- og 1500-tallet.

Skader på skjelettene viser at flere ble drept med sverd, øks og piler. Levningene forteller om en svært voldelig tid. Blant skjelettene er det 167 barn.

Barna er begravet utenfor kirkegården. Det er trolig fordi de er udøpte, men foreldrene ønsket at de ble begravet så tett opp til den vigslede jorden som mulig.

Vigslet jord er jord som er velsignet av en katolsk prest.

Har funnet 100 skjeletter i Oslo sentrum, en hodeskall med skader.

På bildet ser vi en hodeskalle med skader. Hvordan personen har fått skader i hodet vet man ikke, men det var ikke uvanlig å bli drept på brutalt vis på denne tiden.

Foto: NIKU

Vil ha felles grav

Etter omfattende analyser av skjelettene, er de lagret i esker hos Universitetet i Oslo, i de såkalte Schreinerske samlinger på Gaustad.

Dagens katolske biskop i Oslo, Bernt Eidsvig, mener det ikke er et passende sted for skjelettene. Han ønsker at de begraves på nytt i en felles grav.

– Dette er personer som er begravet katolsk og har bekjent seg til den katolske tro. Når forskerne er ferdig med sitt arbeid, vil mitt syn være at de blir begravet på nytt i vigslet jord.

Personene ble begravet katolsk. Katolsk kristendom var religionen i Norge inntil 1536.

Bernt Eidsvig

Biskop i Oslo, Bernt Eidsvig, håper at skjelettene kan begraves i vigslet jord. Han håper dette er noe gravferdsetaten kan hjelpe han med.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Ønsker å kunne forske videre

Ved Kulturhistorisk museum er de skeptiske til at de gamle skjelettene skal begraves på nytt. De er redde for å gå glipp av muligheten til å forske videre på funnene.

– Det er ikke noe vi pleier å gjøre med arkeologisk materiale. Vi ser på dette som noe som er viktig å få inn i museumssamlingene, fortelle Lene Melheim, seksjonsleder ved arkeologisk seksjon.

For i fremtiden kan det være nye spørsmål og nye forskningsmetoder som de kan benytte seg av.

– Man kan gjøre noen undersøkelser på et tidspunkt, men så vil forskningen skride videre. Det vil komme nye forskningsspørsmål som igjen fører til nye metoder, som gjør at man kan finne ut mer, sier Melheim.

Religiøs markering

– Jeg vil be dem tenke seg om en gang til, sier biskop Bernt Eidsvig.

– At det forskes på dem er jeg prinsipielt positiv til. Men når det er gjort skjønner jeg ikke hvorfor de ikke kan komme tilbake i jorda.

Akkurat hvor og hvordan de skal begraves på nytt har ikke Eidsvig endelige svar på, men han ønsker at det blir markert religiøst med en bønn for de døde.

– Det er jeg sikker på at gravferdsetaten finner en god løsning på.

Et av nesten 100 skjeletter som er funnet i Oslo

Arkeologene antar at skjelettrestene er fra perioden fra ca. 1200 til slutten av 1300-tallet, som er den perioden Nikolaikirken var i bruk.

Foto: Norsk institutt for kulturminneforskning