Bellona: – Dette er miljøkriminalitet

– Nå er det kommunens fordømte ansvar å finne ut om de har påført naturen og miljøet giftige stoffer i årevis.

Det sier Olaf Brastad, som er seniorrådgiver i Bellona for industri og avfall, etter at NRK på mandag avslørte en ny giftlekkasje like ved skandale-deponiet i Skedsmo.

Kommunen påsto at forurensningen fra en bekk ikke var giftig. Eksperter NRK snakket med derimot, sier utslippene er så giftige at det dreper alt liv i vassdraget.

Vassdraget renner ut i Nitelva, innsjøen Øyeren og Glomma.

– Det er særdeles alvorlig. Jeg vil beskrive det som trist og en skandale, sier Brastad.

Kaller det miljøkriminalitet

Søppelfyllingen i Brånåsdalen har ligget der siden 1970. Det er nesten et halvt århundre.

Likevel har aldri kommunen tatt prøver for å forsikre seg om at det ikke lekker miljøgifter fra deponiet og ut i naturen før nå.

• Kjemikaliefabrikk fikk dumpe miljøgift i skandalefylling

– Vi har i mange år hatt en forskrift og et lovfestet ansvar for alle kommuner som har denne typen søppeldeponier, sier Brastad.

Eksperter NRK har snakket med mener at utslippene i bekken stammer fra det gamle søppeldeponiet, som kommunen både eier og er ansvarlig for.

– Dette er miljøkriminalitet. Kommunen oppfyller ikke sitt forurensnings- og oppryddningsansvar når de ikke har tatt prøver av bekken før nå, sier Olaf Brastad i Bellona.

Har ikke sjekket for tungmetaller og miljøgift

Norges Miljøvernforbund har allerede anmeldt Skedsmo kommune for miljøkriminalitet. Norges Naturvernforbund ser også alvorlig på utslippene.

Og nå får kommunen Bellona på nakken.

– Bellona mener dere har brutt loven. Hva tenker dere om det?

– Kommunen kontrollerer tradisjonelt vassdrag for avløpsforurensning og ikke denne typen forurensing. Det samme gjelder Nitelva, sier kommunalteknisk sjef, Birger Marøy.

Elva har blitt kontrollert for bakterier, fosfor og nitrogen. Men ikke for sink, kobber og tungmetaller.

– Skulle dere ikke etter loven påse at det ble kontrollert?

– Det er godt mulig at vi burde tatt noen flere prøver av vassdraget, men det har ikke blitt gjort.

– Hvordan ser du på det?

– Det hadde selvsagt vært fint å ha disse prøvene i dag. Nå skal vi ta flere prøver både i bekken og Nitelva. Vi skal også ta flere prøver av rørsystemet mot fyllinga, for så sjekke om det er lekkasjer til overvannssystemet noe sted, sier Marøy.

Ble bedt om å sjekke for 18 år siden

NRK har fått tilgang til et dokument sendt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Skedsmo kommune i mars 2000. Der står det blant annet:

«Fylkesmannen viser til kommunens plikt etter forurensningsloven § 7 om at kommunen plikter å treffe tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av enhver forurensning fra deponiet»

Det står også at:

«Alle fyllplasser har krav om å gjennomføre etterkontroll med utslipp til luft og vann i en periode på minimum 30 år etter avslutning»

I 2005 sendte også Miljødirektoratet ut en veileder for hvordan kommunene skal håndtere sigevann fra avfallsdeponier.

I fjor ble det tatt to sigevannsprøver på deponiet, men bekken som renner under fyllinga har aldri blitt sjekket før i juni 2018. Prøvene som ble tatt i fjor og i år ble gjort etter pålegg fra Fylkesmannen.

• Her er Norges skjulte søppeldynger

Fylkesmannen: – Kjempealvorlig

– Vi har lagt til grunn av sigevannet blir ivaretatt gjennom renseanlegget. Derfor har vi ikke stilt krav om prøvetaking knyttet til sigevann som lekker ut i naturen før nå, sier Ellen Lien, som er fungerende fylkesmiljøvernsjef hos Fylkesmannen.

Derfor ba ikke Fylkesmannen kommunen om å sjekke dette før.

– Dette er helt klart en kjempealvorlig sak, sier Lien.

– Men burde ikke dere hos Fylkesmannen vært mer på ballen og bedt om flere prøver tidligere?

– Det kan godt hende at vi også kunne gjort en bedre jobb her. Vi vil snu de steinene vi kan for å vurdere vår rolle i dette. Men det er kommunene som har hovedansvaret for å rydde opp.

Ellen Lien sier at de har tiltro til at Skedsmo kommune vil ta skikkelig tak i problemene fremover.