Ballettdrøm for norsk 17-åring: – Blod, svette og tårer

– Selv om det er hardt, er det ballett som akkurat nå gir meg de største gledene og utfordringene, smiler Line.

Med studieplass på et av de mest anerkjente ballettakademiene i Russland, har 17-åringen fra Grefsen i Oslo tatt ett skritt mot målet om en profesjonell dansekarriere.

– Blod, svette og tårer! Ja, jeg vil beskrive det slik, ler hun.

Videoen er hentet fra en skoleforestilling der Line danset variasjoner fra balletten Raymonda ved Kiev Municipal Ukrainian Academy of Dance i 2011.

Topp tre

Lines tidligere ballett-trener ved privatskolen Den Norske Ballettskole, Irene Aarset Jansson, er stolt av sin elev, som har kommet inn ved et av Russlands topp tre ballettakademier.

Det siste halvåret har Line startet hver dag, mandag til lørdag, med ballettime. På skolen øver de tre til fem timer om dagen, mens elevene ofte trener noen timer selv etter at skoledagen er over.

Selv om hverdagen har et strammere opplegg enn de fleste norske 17-åringer er vant til, ville hun ikke hatt det annerledes.

– Drømmen er å danse på et av de store teatrene i Russland, men det er veldig vanskelig, smiler hun.

– Litt stiv

Ved ballettstanga i en tom sal på Carl Berner river det litt når venstrebeinet tøyes. Høyre går bedre. Helt opp til hodet.

– Jeg er litt stiv, ja. Juleferie, vet du!

– Og så er det jo så kaldt her, legger trener og daglig leder av Den Norske Ballettskole, Irene Aarset Jansson til.

For et utrent øye er det vanskelig å spore noe som helst som ligner på stivhet i formasjonene som blir fremført til ære for fotografen.

• På Lines egen blogg kan du se flere bilder fra Perm og lese om hennes hverdag på ballettakademiet
• På skolens Facebookside kan du se flere bilder fra elevenes treningstimer

Svanesjøen og Don Quijote

Favorittoperaene er Svanesjøen («fordi det er den ultimate klassiske balletten») og Don Quijote («fordi den har humor og krutt»). Skal man lykkes som ballettdanser nytter det ikke å gi mindre enn 100 prosent.

– Når vi har øving er bare feber grunn god nok til å ikke møte opp, sier Line.

Noen ganger da hun heller skulle blitt under dyna, har hun bitt tennene sammen og kommet seg gjennom timer med trening.

– I de tunge periodene må jeg bare se for meg hva jeg vil at resultatet skal bli for å vite at det er verdt det.

– Og hva er det?

– Å danse på en stor scene. Jeg ser for meg det for å vite at det er verdt alt arbeidet.

– Er det da du tenker på Svanesjøen?

– Eh. akkurat der og da ser jeg på klokka og venter på at timen skal bli ferdig, ler hun.

Alt går på russisk

Ved Den Norske Ballettskolen samarbeider de med flere østeuropeiske skoler, og har hatt besøk av russiske pedagoger for trening og samarbeid.

Det gjorde at Line hadde nok «ballettrussisk» med seg i bagasjen da hun dro utenlands.

På skolen går all undervisning på russisk, og verken lærere eller andre elever snakker engelsk.

– Det er litt igjen før jeg vil påstå at jeg kan det flytende, men når ingen snakker engelsk blir man tvunget til å lære, forteller hun, men innrømmer at av og til melder hjemlengselen seg også.

– Men da er det bare til å banke på nabodøra på internatet, så er det alltid noen å snakke med.

Tidlig krøkes

På skolen i Perm starter de yngste elevene når de er ti år gamle, og er ferdig utdannet når de fyller 18–19 år.

Blant skolens tidligere elever er ballettstjernene Nadezhda Pavlova og Olga Chenchikova.

Ifølge Jansson ved Den Norske Ballettskolen er Line den første nordmannen som er tatt opp til skolens treårige diplomaprogram.

Mens mange av klassekameratene har trent på elitenivå siden de var ti år og yngre, startet Line på ballett da hun var 12 år.

– Da er det egentlig alt for seint, men Line har et stort talent, forteller Irene Aarset Jansson, daglig leder ved Den Norske Ballettskole.

For Line startet det med tre øvinger i uka, så ble det fire-fem, seks og sju.

I 2011 flyttet hun til Kiev i Ukraina for å studere ballett, og høsten 2012 bar det videre til Russland.

– Det er virkelig en bragd å komme inn på skolen i Perm. I ballett kan det sidestilles med en fjortis som får en klem av Justin Bieber, mener den stolte treneren.

Ingen tåspissdans på roser

Ballettdanser Sindre Christian Bjelland, som også har vært i Perm i en prøveperiode på to måneder, sier at utdannelse fra de prestisjetunge akademiene i Øst-Europa henger høyt.

– Du får en stor bekreftelse på at du har dansetalent når du har blitt tatt inn på en av Russlands topp tre ballettskoler, sier han.

Han studerte ved Hungarian Dance Academy, og jobber nå med Den Norske Opera og Balletts nye produksjon av Flaggermusen.

Bjelland mener at ikke alle norske studenter ønsker å søke seg til akademiene i østeuropa på grunn av rykter om strenge forhold.

Han opplevde lærere som både skjelte ut elevene og gav dem en smekk under treninger.

– Dette opplevde jeg mye av under mitt opphold, og det er også noe av grunnen til at jeg ikke valgte å begynne der, sier han.

Hard treningskultur

– Det er faktisk slik det er, men jeg har opplevd at de pedagogene som virker skumlest under trening også er de som er hyggeligst utenfor ballettsalen, forteller Line.

Hun mener at barna blir tatt vare på, selv om de blir presset hardt.

– Utenom trening kan de være veldig varme og gi støtte og råd, men på trening er dette deres metode for å presse oss, sier hun.

– De legger stor vekt på at man kan russisk. Dette er helt avgjørende for å kunne nyansere og "sile ut" det pedagogene krever av deg, selv om det kanskje kommer i en setning som ikke lyder fullt så hyggelig.

Irene Aarset Jansson ved Den Norske Ballettskolen forteller at de fokuserer på at elevene som satser profesjonelt også skal være mentalt utrustet til å mestre det som vil bli krevd av dem.

– Vi er opptatt av å gi elevene trygghet på at det de kan strekker til. Det gjelder å finne sin hylle, sier hun.

Vil ha større satsing

Jansson startet den private danseskolen sammen med sin søster i 2005, og de har begge tilknytning til de østeuropeiske ballettmiljøene.

Hun tror dansere som studerer og jobber i utlandet vil bringe med seg mye verdifull erfaring tilbake til det norske ballettmiljøet.

– Norge blir enda mer dynamisk, og det har vært en stor utvikling.

Selv om utviklingen går framover, mener Jansson at kommunene må bli bedre på å rekruttere og utvikle gode ballettdansere.

Blant annet mener hun at det bør legges til rette for at barn helt ned på barneskoletrinn skal kunne trene dans på dagtid.

– Det er kanskje en uvant tanke i Norge, men snur man på flisa og ser på annen sport, som for eksempel fotball, så forstår man at man kan gjøre et talent en bjørnetjeneste ved å vente for lenge, sier hun.

• LES: Vil utvida elitelinje-suksess
• LES: Vil satse på talenter i skolen

Må satse på talenter

I Oslo har ballettelever ved Ruseløkka ungdomsskole og Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett inngått samarbeid.

– Videre satsing bør være å få til flere regionale talentutviklingsprogram, for å sikre nasjonal rekruttering av ballettalenter, sier Toini Kristensen, studieprogramansvarlig i klassisk ballett ved Kunsthøgskolen i Oslo.

I år fyller studieprogrammet ti år, og Kristensen mener økt satsing på regional talentutvikling er det som skal til for å rekruttere flere norske dansere til toppnivå.

– Her må talenter og kompetanse samles på en måte som kan gi reelle utviklingsmuligheter for talentfulle ballettelever, uavhengig av bosted og familieøkonomi, sier hun.

– Betyr alt

Tilbake i treningsrommet på Carl Berner har Line fått varmen i seg.

– Du må passe på så du ikke skader deg da!

Treneren advarer, mens Line drar beinet bak og opp i en elegant bue.

– Om to år er jeg ferdig på studiene og da får jeg forhåpentligvis jobb som ballettdanser, smiler hun.

I Perm står rommet på internatet julepyntet og venter, men etter litt over to ukers ferie hjemme i Oslo gleder hun seg til å komme i gang med trening igjen.

– Jeg tenker ikke på annet. Akkurat nå betyr ballett alt!