Badefavoritt får dårligste karakter

Badevannet ved det som sannsynligvis er Norges mest besøkte badeplass får dårligste karakter.

Varmerekord i Oslo.

SILD I TØNNE: Det var trangt om plassen på Sørenga tørkesommeren 2018. På denne dagen, 30. mai, ble det satt ny varmerekord i Oslo for mai med 31,1 grader. Senere samme dag ble Sørenga stengt etter oljeutslipp i Alnaelva.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Sentralt plassert så å si i Oslo sentrum har Sørenga Sjøbad blitt rene valfartsstedet for Oslo-folk som higer etter en forfriskende dukkert på varme sommerdager.

Tarmbakterier

Beliggenheten innerst i fjorden – rett utenfor Akerselvas utløp – er også forklaringen på Sørengas jumboplass blant Oslos strender og badeplasser.

Som eneste badested i så vel saltvann som ferskvann blir badevannskvaliteten på Sørenga klassifisert som «dårlig».

Også Hovinbekken renner ut i Akerselva like før elva møter fjorden innerst i Bjørvika. Ved kraftige regnskyll blir det overløp av kloakk ut i disse vassdragene.

Det fører til en opphopning av tarmbakterier som i henhold til EUs badevannsdirektiv gir Sørenga dårligste karakter av fire mulige, ifølge Bymiljøetatens nylig publiserte badevannsrapport for 2018.

Det store flertallet av øvrige badeplasser i Oslo får karakteren «utmerket».

Sol, skyer og bading på Sørenga i Oslo onsdag.

HOPP I HAVET: Slik var forholdene på Sørenga stort sett hele sommeren i fjor.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Strenge EU-regler

– Resultatene på Sørenga er stort sett veldig gode, beroliger Hans Kristian Daviknes, overingeniør i Bymiljøetaten.

Han forklarer at klassifiseringen er basert på et svært strengt EU-regelverk. Dersom bare fem prosent av vannprøvene over en fireårsperiode inneholder mer enn 500 tarmbakterier (TKB) pr. 100 milliliter vann, er det tilstrekkelig til at badeplassen blir stemplet som dårlig.

– Sommeren 2018 hadde vi bare to prøver som var over denne grenseverdien. Vi fraråder bading ved 1.000 TKB, og det ble kun gjort ved den ene av de to anledningene, sier Daviknes.

I tillegg ble Sørenga stengt ved to andre tilfeller; etter oljeutslippet i Alnaelva i mai og i forbindelse med et planlagt kloakkutslipp i forbindelse med Follobaneprosjektet i juli.

Ikke farlig

Kan man bli syk av å bade på Sørenga?

– Nei, det er liten fare for det. Vi anbefaler folk å følge med på nettsidene til Oslo kommune. Der legges resultatene ut ukentlig hele sommeren. Vi setter også ut skilt når vi fraråder bading.

– Og så har vi en generell fraråding etter kraftig regnvær. Dette gjelder særlig på de badeplassene som ligger nær utløp av elver og vassdrag, sånn som Sørenga, sier Hans Kristian Daviknes i Bymiljøetaten.

Badevannskvaliteten på Sørenga var bedre i 2018 enn årene før fordi sommeren var varm og tørr med lite regn.

Varmerekord i Oslo.

SENTRALT: Plasseringen innerst i fjorden rett utenfor Akerselva og Hovinbekkens utløp i Bjørvika gjør Sørenga Sjøbad sårbart for kloakk-overløp ved styrtregn.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Regn og kloakk blandes

Grunnen til at kloakk finner veien ut i vassdragene er at det tidligere ble lagt felles avløpssystemer der regnvann renner ned i kummer og blir blandet med avløpsvann fra bebyggelse.

– Hvis vi har et voldsomt regnvær, blir det for mye å ta unna for avløpssystemet, sier kommunikasjonsrådgiver Audun Sørsdal i Vann- og Avløpsetaten.

– Derfor er det etablert systemer der det vi kaller overløp går ut i nærmeste bekk. Det vannet vil da være blandet med kloakk.

Er dette mulig å forhindre?

– Vi bygger stadig mer separate løsninger slik at regnvann ikke går i de ledningene som går mot renseanleggene, men direkte til bekker. Det betyr at det bare blir regnvann til bekkene, og det vil ikke gi forurensning.

Mer styrtregn

– Situasjonen har blitt veldig mye bedre, også på grunn av Midgardsormen nederst i Dronning Eufemias gate, som samler opp veldig mye av de tidligere overløpene.

– Men å etablere separate systemer vil ta tid, og det er et problem at vi får stadig flere voldsomme regnskyll på grunn av klimaendringene, sier Audun Sørsdal.