NRK Meny
Normal

Gode nyheter skal knekke fordommer

Avisa Utrop har endret strategi. Nå skal halvparten av alle nyhetene være positive.

Utrop

GLADSAKER: Folk som gjør det bra går igjen i Utrops positive saker.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Det handler om å løfte fram de veldig mange gode forbildene som finnes der ute, forteller Are Vogt Moum.

Han er redaktør i avisa Utrop, Norges første flerkulturelle avis. Redaksjonen har det siste året hatt som mål at halvparten av sakene de publiserer i avisa skal være positive. Effekten ser de godt når sakene publiseres på nett. Det som deles og likes mest er de positive sakene.

Gjennom mange år har det festet seg et negativt bilde av innvandrere, det har kommet veldig mange negative saker gang på gang på gang. Det har vært problemfokusert journalistikk på det flerkulturelle feltet.

Are Vogt Moum, redaktør i Utrop

Myter og fastgrodde forestillinger

Are Vogt Moum

Redaktør i Utrop Are Vogt Moum ser at de positive sakene slår an når de publiseres på nett. De håper at de positive sakene vil være med på å bygge bro mellom minoritetene og majoritetssamfunnet.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Man blir matt av å se alle de negative historiene, så får man noe positivt og da er det en god opplevelse å kunne dele det videre og vise fram, sier Moum.

Mest lest på nett så langt i år er saken om Lilas Alzaeem (21) fra Syria som etter tre år i Norge kom inn på medisinstudiet.

– Sakene handler gjerne om utdanning, karriere, folk som gjør det bra, noen som har fått en imponerende jobb eller noe slikt. Det er selvfølgelig litt av egeninteresse også, fordi vi ser at disse sakene blir veldig mye lest. Vi vil jo gjerne ha mange lesere også, sier han.

Redaktøren forteller om myter, ideer og fastgrodde forestillinger om innvandrere som har spredd seg i befolkningen og også i sosiale medier.

– Saker som motbeviser eller gir et annet perspektiv på slike ting deles mye, sier Moum.

Han understreker at de også satser på kritisk journalistikk om både minoritetsmiljøer og myndigheter, og tror ikke det at de satser på positive saker vil gå utover den kritiske journalistikken.

Jeg ser Utrop sitt forsøk som en del av en større trend: At man ikke alltid bare polariserer og problematiserer, noe som også av og til tjener ekstremister.

Elisabeth Eide, professor i Journalistikk
Elisabeth Eide

Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, tror samfunnet generelt vil vinne på at så mange stemmer som mulig får snakke og at de ikke bare får snakke når de representerer et problem. – Det tror jeg er viktig for alle og for en gjensidig forståelse og for integrering, sier hun.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Sunt

– Hvis en kan få litt andre fokus, er det veldig sunt, sier Elisabeth Eide som er professor i journalistikk.

Overvekt av problemfokus i dekningen av innvandrere og flyktninger, var noe av det hun fant da hun forsket på området. Eide syns Utrops nye strategi er spennende:

– I utgangspunktet ser jeg positivt på det. Utrop skal formidle noe om den såkalte innvandrerbefolkningen og til deler av den. Unge med innvandrerbakgrunn eller flyktningbakgrunn i Norge sliter kanskje mer med utenforskap og bygging av identitet enn den jevne etniske nordmann. Slik sett er det sunt hvis de kan få fram et mangfold av forbilder, sier Eide.

Helena Mastberg

Helena Mastberg leder arbeidet til Aftonbladet med positive nyheter og sier leserne har etterspurt mer miks i materialet.

Foto: Filip Meneses

Gode nyheter i Sverige

Allerede i 2015 begynte Aftonbladet i Sverige med en egen redaksjon for gode nyheter.

– Det har vært kjempebra respons, og det har gått bra i sosiale medier, forteller sjef for Goda nyheter i Aftonbladet, Helena Mastberg.

De forteller historien om bussjåføren som har hjulpet noen som lå i snøen og om dama som samlet inn klær til nyfødte.

– Det er så mye fælt som skjer i verden nå og det merkes at leserne har et stort sug etter positive ting, folk som gjør ting for hverandre og ting som kan inspirere til å skape en bedre verden, sier Mastberg.