Fakta
LYD OG VIDEO
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
- Rådmannen hensatte seg langt ned i dyreriket.. Windows Media, 3:09
- Truls' fredagskåseri, Østlandssendingen
Kultur er kamp, kamp om verdier. Når kulturverdiene skal under tak i et kulturhus blir det lett slagsmål. Det skjer i de beste miljøer, også i Asker. Og i et slagsmål blir det alltid en taper, også i slagsmål om kulturhus. I Asker tapte rådmannen. Han var på forhånd dømt til å tape i kamp mot arge politikere som følte seg lurt, og som luktet blod. Den stakkars rådmannen hadde anbefalt politikerne å stemme for en kontrakt på et kulturhus for bygda som han åpenbart ikke hadde lest, i hvert fall ikke hele. Og denne uken kom tilbaketoget etter skyllebøttene fra bikkjesinte Asker-politikere.
Dyp anger
Rådmannens tilbaketog var monumentalt, skal man tro referatet i Asker og Bærums Budstikke. Han ga labb, lovet bot og bedring og hensatte seg selv langt ned i dyreriket for å vise sin anger: Dere skal ikke straffe meg mange ganger før jeg gjør som alle andre apekatter som blir straffet, jeg slutter med det jeg blir straffet for, sa den arme rådmannen. Sjelden hører man en slik innrømmelse fra en rådmann. Vanligvis er de mer pompøse enn som så. Ennå har vi vel hatt til gode her i landet å høre en rådmann godta kjeft over bordet og enda til ta det som en fortjent straff. Han lover til å med å slutte å gjenta slike straffbare handlinger. Og tilbaketoget er ikke slutt med det. Rådmannen kler seg helt naken og kaller seg en apekatt. Det er sjelden kost i et kommunestyre. Men mest av alt minner han om en av hundene i et pavlovsk hundeforsøk som stikker av gårde med halen mellom beina etter en smertefull erfaring i buret. Psykologen Pavlov burde brukt rådmenn i sine forsøk med betingede reaksjoner, ikke dyr. Da hadde han spart måneder på arbeidet.
Hva er en hovedstad?
Vi lurer på om administrasjonsministeren i vårt trehodete troll av en regjering vil gjøre de samme botsøvelser når den endelige regningen på flyttingen av åtte statlige tilsynsetater fra Oslo kommer på bordet. Aftenavisen forteller oss at bare 45 av de 900 ansatte, fem prosent, vil være med på flyttelassene. Det burde ikke forbause noen. Det kan bli dyrt , på mer enn en måte, å starte på nytt. Og ingen har spurt hva som egentlig er vitsen med en hovedstad. Treparti-regjeringen har sannsynlig ikke noe klart svar. Av og til kan man lure på om statsrådene er enige om hva klokka er, eller om krigen i Irak er i samsvar med folkeretten eller menneskerettighetene eller om de snakker om politikk og makt eller om moral. Kanskje det ikke betyr så mye. Krig er det, uansett i Irak, ikke et seminar for jurister.
Rente-racet i gang igjen
Og de som ikke har tenkt på krigens ofre denne uka, har stått i kø i bankene for å binde renta på boliglånet. Det er like spennende ved hver korsvei. Hvor lur var jeg nå? Fører krigen til at lånerenta går enda mer ned, eller vil den stige? For egen del skulle vi gjerne sett at det gikk an å binde innskuddsrenta også, gjerne med en rente høyt oppe på tallrekka, et tosifret tall. Men slike banker finnes ved neppe. Banker er alltid pessimistiske. God Helg!